Det fremlagte statsbudsjettet er stramt og har tydelig vektlagt en samtid preget av økonomisk uro og økte leveutgifter. Samtidig har forventingene til statsbudsjettet vært store på rusfeltet, særlig etter at Solberg-regjeringens fremlagte rusreformforslag ble nedstemt av sittende regjering. Da de nåværende regjeringspartiene var med på å stemme ned rusreformen, var et sentralt argument at reformen i liten grad innebar økte ressurser til hjelpetilbudet. Preventio har derfor vært særlig spent på om den sittende regjeringen ville levere på dette området i årets budsjettforslag.
For Preventio har det gjennomgående vært viktig å gjøre myndighetene oppmerksomme på at en ruspolitikk med målsetting om bedre livskvalitet, skadereduksjon og gode tjenester må baseres på brede innsatser, og der sivilsamfunnet fungerer som fagmiljø, brobyggere og forankring blant innbyggerne.
Prioriteringer innenfor rusfeltet
Som et ledd i regjeringens varslede opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet, som begge ventes legges frem i 2023, styrker regjeringen psykisk helsearbeid og primærtjenestene, og foreslår:
- 150 millioner til utvikling av nye tiltak til psykisk helse til helsestasjoner og skolehelsetjenestene
- 150 millioner kroner til sykehusene for å styrke døgnbehandlingen i spesialisthelsetjenesten
- 10 millioner for å styrke samhandling og tilbud til pasienter med særlige krevende og samtidige tjenestebehov
- 10 millioner til et tilskudd innrettet mot utvikling av kommunale tilbud og samhandlingstiltak knyttet til målgruppen brukere med spiseforstyrrelser
- 20 millioner til formål som styrker kommunenes muligheter for oppsøkende virksomhet gjennom utekontakter
- 7 millioner kroner til oppfølging av nasjonale alkoholstrategien og tiltak mot cannabis
Arbeid rettet mot barn og unge trekkes frem som særlig prioritert innenfor disse områder.
Samtidig som vi ser styrkede innsatser på enkeltområder, er det viktig at disse også ses i sammenheng med andre budsjettposter. Og mens det totale budsjett for 2023 er en økning fra 2022, vil det være betydelige reduksjoner i budsjettposter for blant annet helse- og omsorgstjenester i kommunene. En reell styrking av tjenestene på rusfeltet, forutsetter at alle ledd ivaretas.
Overdoseforebygging og substitusjonsbehandling
Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot dødelige overdoser med 6 millioner kroner. Dette representerer liten økning, men ikke på nært så mye som dette arbeidet trenger.
Samtidig øker også regjeringen rammebetingelsene for et prøveprosjekt for substitusjonsbehandling med 14 millioner kroner. Dette er en positiv satsning, men mye taler for at investeringen burde vært større for best effekt.
Rådgivende enheter for russaker i kommunene
- Lovendring fra 1.7.22: pålegger kommunene å ha rådgivende enheter for russaker.
- Enhetene skal møte personer i saker om bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring. Enheten har også ansvar for å gjennomføre ruskontroll etter straffeloven.
- Enhetene er regjeringens sentrale grep i ruspolitikken.
- 2 mill. til følgeevaluering.
Regjeringen baserer fortsatt ruspolitikken på et prinsipp om at de er imot generell avkriminalisering utifra en antagelse om at straff har en viktig signaleffekt, særlig ovenfor barn og ungdom. De rådgivende enhetene får en sentral rolle i straffegjennomføringen, ettersom oppmøte og ruskontroll ved rådgivende enhet kan settes som vilkår for påtaleunnlatelse. Den rådgivende enheten får i oppgave å gjennomføre ruskontrollen, og informasjon om manglende oppmøte til ruskontroll, eller positive prøvesvar, skal videreformidles til påtalemyndigheten som grunnlag for eventuell sanksjonering. Dette reiser en del krevende helseetiske spørsmål, og kan vanskeliggjøre relasjonsbyggingen mellom helsepersonell og privatpersonen. At de som gjennomfører testingen ikke skal være noen vedkommende er i behandling hos, er en anerkjennelse av at det oppstår etiske konflikter når straffesporet fører inn til legekontoret.
Samtidig har Helsedirektoratet i brev 6.10.22 slått fast at oppmøte hos enhetene ikke er å anse som helsehjelp, men en strafferettslig reaksjon, at oppmøte ikke skal journalføres og at finansieringen for dette arbeidet ikke er avklart enda.
Dette stiller seg Preventio veldig kritisk til, og mener det vil føre til alvorlige tillitsbrudd mellom helsevesen og pasienter. Et slikt tillitsbrudd vil med overhengende sannsynlighet svekke helsepersonalets utgangspunkter for å gi best mulig oppfølging og helsehjelp. Det er også et prinsipielt problem å trekke helsepersonell ufrivillig inn i regjerings straffespor.
Forskning
Regjeringen foreslår å øke budsjettpost for Norges forskningsråd med om lag 11 millioner kroner. Disse økningene er ment å redusere effektene av reduserte bevilgninger til forskningsrådet fra Kunnskapsdepartementet. Det er derfor uklart hva nettoeffekt vil være for forskningsanslagene.
Omprioriteringen av 20 millioner kroner av avsetningene som ble vedtatt i statsbudsjett for 2022 til global helseforskning foreslås ikke videreført.
Strukturelle endringer
Regjeringen foreslår strukturelle endringer for organisasjoner som mottar tilskudd. Det blir lagt opp til mindre øremerking og mere søknadsbasert tilskudd, og tidligere øremerkede tilskudd foreslås flyttes til relevante tilskuddsordninger.
Samtidig som øremerkingene forsvinner, øker også anslagene til tilskuddspostene. Samtidig er det for tidlig å vite hvor forholdsmessig disse økninger vil være. Preventio stiller seg blant annet kritisk til at regjeringen foreslår reduksjon i tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner på 40,6 millioner kroner. Dette er en betydelig reduksjon, samtidig som det fremover vil være flere søkere på tilskuddsordningene. Dette frykter vi vil føre til driftskutt for frivillige og ideelle organisasjoner i sivilt samfunn.
Regjeringen foreslår også full momskompensasjon for frivillige og ideelle organisasjoner.
Preventio er positiv til endringer som fører til at organisasjoner i sivilt samfunn likestilles og der offentlig finansiering reguleres av forutsigbare kriterier. Samtidig ser vi at den totale finansieringen av tilskuddsordningene er mindre enn de tidligere tilskuddsordningene og øremerkede midlene samlet sett. Derfor vil Preventio fortsatt jobbe for en tilskuddsordning som er:
- 3 årige tilskudd
- Indeksregulering av tildelinger mellom hvert regnskapsår
- Skille mellom tilskudd ment for paraplyorganisasjonene og deres medlemsorganisasjoner
Kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen har lenge vært underfinansiert og regjeringen foreslår en styrking av kriminalomsorgen med 45 millioner kroner, som skal gå til bemanning og forebygging av den utstrakte bruken av isolasjon av innsatte.
For Preventio er det viktig å videreføre arbeidet mot lovgiverne som styrker innsattes rettigheter, og der grunnbemanning og fasiliteter reguleres blant annet utfra lovgitte rettigheter til sosialt samvær, klageadgang og juridisk bistand ved bruk av tvang og rett til sosialt fellesskap.
