Preventio takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet for 2026. Vi er en paraplyorganisasjon for sivilsamfunnsaktører på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Våre innspill er kunnskapsbaserte, inkluderende og avstigmatiserende, og bygger på erfaringer fra fagfolk, profesjonelle aktører, brukere og pårørende. Vi arbeider for å styrke menneskerettighetene både nasjonalt og internasjonalt.
Arbeid, bolig og inntekt er grunnleggende forutsetninger for helse, frihet og sosial deltakelse. Når disse svikter, øker også risikoen for rusproblemer, psykisk uhelse og utenforskap. Riksrevisjonen, NIM og flere forskningsmiljøer – blant annet Fafo – har påpekt at norsk sosialpolitikk i liten grad har rettet seg mot de strukturelle årsakene til fattigdom, og at tiltakene i hovedsak har vært lindrende fremfor bekjempende.
Preventio mener statsbudsjettet for 2026 må markere et tydelig skifte:
fra lindring til reell fattigdomsbekjempelse, og fra institusjonalisering til helsefaglig og sosialt forankrede løsninger.
Overordnet vurdering
Riksrevisjonen og Norges institutt for menneskerettigheter (NIM) har dokumentert alvorlige mangler i oppfølgingen av personer med rus- og psykiske helseutfordringer.
Manglende samordning mellom NAV, kommunene og helsetjenestene fører til at mange faller mellom systemene.
Resultatet er at mennesker som kunne vært i arbeid, utdanning eller aktivitet, i stedet ender i langvarig fattigdom, isolasjon og helsesvikt.
Statsbudsjettet for 2026 må derfor forstås som en sosialpolitisk investeringsplan.
Forebygging handler ikke bare om å redusere rusbruk, men om å forebygge tap av liv, helse og menneskerettighetsbrudd.
Arbeid, aktivitet og sosial inkludering
Tilgangen til arbeid og aktivitet er avgjørende for både helse, mestring og sosial tilhørighet. Likevel står mange mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer uten reell mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Det skyldes ikke manglende vilje, men manglende samordning og forutsigbare rammer.
Preventio støtter forslag som styrker samarbeidet mellom NAV, kommunene og spesialisthelsetjenesten, og anbefaler at det etableres forpliktende samarbeidsavtaler for personer med sammensatte behov.
Dette er nødvendig for å sikre sammenheng i tjenestene og en helhetlig oppfølging fra behandling til arbeid. Forebygging av utenforskap handler om å bygge trygghet og deltakelse, ikke om å innføre nye former for kontroll eller sanksjoner.
For å styrke inkluderingen anbefaler Preventio at:
- Jobbsjansen og andre integreringsprogrammer utvides til å omfatte personer som står utenfor arbeidslivet grunnet rus eller psykisk uhelse.
- Det innføres et eget delmål under arbeidslinjen om reetablering etter rusbehandling, slik at arbeid og ettervern ses i sammenheng.
- Bevilgningene til arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA) økes, med rom for partnerskap mellom ideelle aktører, kommuner og brukerorganisasjoner.
Boligsosial politikk og inntektsgaranti
Et trygt sted å bo er en forutsetning for arbeid, helse og sosial deltakelse. Likevel mangler mange mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer en stabil bosituasjon. Riksrevisjonen og NIM har påvist at boligmangelen for denne gruppen er en vedvarende systemsvikt, og at dagens virkemidler ikke treffer dem som står lengst fra arbeidslivet. Når boligpolitikken skaper forskjeller istedenfor å utjevne de, er dette en av de mest katalyserende politikkområder for økt utenforskap og fattigdom, og rammer skeivt.
Preventio mener at det boligsosiale arbeidet må løftes til å bli en grunnpilar i fattigdomsbekjempelsen. Dette krever både økte bevilgninger og tydeligere sosialpolitiske målsettinger. Preventio foreslår at regjeringen utreder og prøver ut en inntektsgarantiordning: En differensiert og behovsprøvd ordning som sikrer at husholdninger har en garantert andel av faste inntekter til livsopphold, etter at faste boutgifter er betalt.
Ordningen kan piloteres i utvalgte kommuner som et sosialpolitisk innovasjonsprosjekt og evalueres med hensyn til livskvalitet, deltakelse og samfunnsøkonomiske effekter.
Dette vil gi kunnskap om hvordan fattigdom kan forebygges strukturelt – ikke bare lindres.
Vi anbefaler at:
- bostøtten styrkes og innrettes mer fleksibelt, slik at den dekker reelle boutgifter og reduserer gjeldsrisiko,
- minstesatsene for sosialhjelp og kvalifiseringsstønad økes og prisjusteres i tråd med levekostnadsveksten,
- praksisen med trekk i uføretrygd under institusjonsopphold avvikles, da den undergraver økonomisk trygghet og fører til tap av bolig,
- og at kommunene forpliktes til å ha oppdaterte boligsosiale handlingsplaner som integrerer helse-, arbeids- og sosialpolitikk,
- regjeringen utreder og prøver ut en inntektsgarantiordning som pilotprosjekt i utvalgte kommuner i alle regioner.
Barnevern, kontroll og institusjonalisering
Preventio er kritisk til at kontroll og straff i økende grad brukes som svar på barns helse- og omsorgsutfordringer. Regjeringens planlagte økning i institusjonsplasser innebærer i praksis en institusjonalisering av helsebehov, og forsterker en utvikling som NIM har dokumentert: at barn som bruker rusmidler ofte mangler helsehjelp og i stedet plasseres i barnevernsinstitusjoner uten tilstrekkelig medisinsk kompetanse – i strid med barnekonvensjonens artikler 24 og 33 om retten til helse og til effektive tiltak.
Ekspertutvalget bak Omsorg og ansvar (2025) viser dessuten at barnevernsinstitusjonene preges av svak faglig styring, store forskjeller og manglende kapasitet, og advarer mot at institusjonene brukes til formål de ikke er bygget for.
Preventio mener at institusjonalisering må erstattes av helsefaglig oppfølging og rettighetsbasert støtte.
Vi anbefaler at statsbudsjettet for 2026:
- øremerker midler til TSB og BUP som reelle alternativer til institusjon,
- og sikrer at barn som blir plassert på institusjon, blir plassert etter reelt behov.
Oppsummering og anbefalinger
Preventio mener statsbudsjettet for 2026 må markere et tydelig skifte mot helhet, forebygging og menneskerettighetsforankret sosialpolitikk.
Komiteen bør særlig vektlegge:
- Å følge opp Riksrevisjonens og NIMs kritikk gjennom bedre samordning mellom arbeid, helse, bolig og sosialpolitikk.
- Å styrke arbeidsrettede tiltak (AFT, VTA, Jobbsjansen) og etablere forpliktende samarbeidsavtaler mellom NAV, kommuner og helse.
- Å gjøre boligsosialt arbeid til en sentral del av fattigdomsbekjempelsen, med økte satser, styrket bostøtte og pilot for inntektsgaranti.
- Å prioritere helsefaglige tilbud for barn og unge med rus- og psykiske helseutfordringer.