Fra Preventio
Til Helse- og omsorgskomiteen
Preventio er en landsdekkende paraplyorganisasjon på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Vi leverer løsninger som er kunnskapsbasert, avstigmatiserende, inkluderende og forankret i menneskerettighetene. Vi støtter målet om å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040.
Helsepersonellplanen må imidlertid ta utgangspunkt i befolkningens reelle behov, ikke bare dagens bemanning og tjenestebruk. Dette er særlig viktig innen psykisk helse og rus. Planen må også bygge på en helhetlig forståelse av helse, hvor biologiske, psykiske og sosiale forhold ses i sammenheng.
Dagens tjenestebruk kan ikke definere framtidens behov
Planens framskrivinger av etterspørselen etter personell bygger på hvordan tjenestene ble brukt og bemannet i 2024. Samtidig viser planen til at psykisk helsevern og rusbehandling vil ha svakere vekst i personellbehovet enn somatiske spesialisthelsetjenester og kommunale omsorgstjenester.
Denne konklusjonen må tolkes med stor varsomhet. Dagens aktivitet gjenspeiler ikke bare behovet i befolkningen, men også dagens kapasitet, ventetider, avviste henvisninger, behandlingsavbrudd og geografiske forskjeller. Når tilbudet er utilstrekkelig, kan lav tjenestebruk ikke forstås som uttrykk for et tilsvarende lavt behov.
Dersom dagens bemanning og aktivitet gjøres til norm for framtiden, risikerer vi at eksisterende underkapasitet videreføres og legitimeres. SSBs framskrivingsmodell for helsepersonell, Helsemod, og den planlagte personellmonitoren må derfor suppleres med kunnskap om blant annet udekkede behov, ventetider, avslag, frafall fra behandling, tjenestedekning, kontinuitet, regionale forskjeller og pasientenes erfaringer.
For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør det utvikles egne behovsbaserte scenarioer som også fanger opp sykdomsbyrde, sosial ulikhet og kjent tjenestesvikt.
Sosialfaglig kompetanse må inngå i planleggingen
Planen viser at helse- og omsorgstjenestene bemannes av langt flere grupper enn de 14 autoriserte helsepersonellgruppene som inngår i Helsemod. Den anerkjenner også betydningen av sosialfaglig kompetanse. Det er positivt at regjeringen vil inkludere sosialfaglige yrkesgrupper i modellen. Dette må gjennomføres tidlig og forpliktende, slik at kompetansebehovet får betydning for utdanningskapasitet, rekruttering og tjenesteutvikling.
For mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer påvirkes helse og behandlingsforløp blant annet av bolig, økonomi, arbeid, nettverk, familieforhold, traumer og diskriminering. Sosionomer, barnevernspedagoger og andre sosialfaglige grupper er derfor ikke tilleggskompetanse, men en nødvendig del av kommunalt arbeid innen psykisk helse og rus og av tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
En helsepersonellplan som ikke planlegger for denne kompetansen, gir heller ikke et helhetlig bilde av framtidens personellbehov.
Erfaringskompetanse må også få en tydeligere plass. I planen brukes begrepet hovedsakelig i omtalen av ansatte uten formell utdanning. Erfaring fra egen rusbruk, behandling, psykiske helseutfordringer eller pårørenderolle er en egen kunnskapsform. Denne kompetansen bør integreres i tjenestene gjennom definerte roller, opplæring, faglig oppfølging og ordnede arbeidsvilkår.
Kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester må styrkes sammen
Gode kommunale tjenester kan forebygge forverring, gi hjelp tidlig og redusere behovet for mer inngripende eller spesialisert behandling. Samtidig kan ansvar ikke flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene uten at finansiering, kompetanse og kapasitet følger med.
Det er derfor problematisk at omstillingen i hovedsak skal gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer, samtidig som omstillingstilskuddet ikke kan benyttes til ordinære driftsoppgaver. Psykisk helse og rus er allerede områder som lett blir salderingsposter i kommunale budsjetter. Mer ansvar uten varig finansiering kan forsterke forskjellene mellom kommunene.
Kommunene trenger forutsigbar og langsiktig finansiering, tilstrekkelig grunnbemanning og reell tilgang til spesialistkompetanse og veiledning. Den varslede vurderingen av lovfestede kompetansekrav må ikke svekke nasjonale minstegarantier eller innbyggernes faktiske tilgang til nødvendig fagkompetanse.
Styrking av kommunale tilbud må heller ikke brukes som begrunnelse for å redusere kapasiteten i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det må finnes sammenhengende forløp mellom lavterskeltiltak, fastlege, kommunale tjenester, psykisk helsevern og TSB, med tilstrekkelig poliklinisk, ambulant, akutt og døgnbasert kapasitet. Pasienten skal ikke selv måtte binde tjenestene sammen.
Effektivisering må vurderes mot kvalitet og rettigheter
Ansvars- og oppgavedeling, digitalisering og kunstig intelligens kan frigjøre kapasitet og redusere unødvendig arbeid. Tiltakene må likevel vurderes ut fra mer enn antall sparte årsverk.
På rus- og psykisk helsefeltet er relasjon, kontinuitet, tillit og tilgjengelighet ofte en del av selve hjelpen. Teknologi må ikke erstatte nødvendige menneskelige møter eller skape nye barrierer for personer med lav digital, språklig eller helsemessig kompetanse.
Omstillingen må ivareta pasientenes autonomi, rettssikkerhet og rett til likeverdige tjenester. Personer med ruslidelser skal møte den samme faglige kvaliteten og det samme rettighetsvernet som andre pasientgrupper. Effektivisering må ikke føre til mer standardisering, kontroll eller bruk av tvang på bekostning av individuell vurdering og medvirkning.
Oppfølgingen av planen bør derfor omfatte kvalitet, pasientsikkerhet, autonomi, sosial og geografisk likeverdighet og faktisk helse og livskvalitet. Brukere, pasienter, pårørende og deres organisasjoner må delta i utformingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltakene.
Frivillig og ideell sektor kan bidra med innovasjon, tillit, erfaringskompetanse og nærhet til utsatte grupper, men skal supplere og ikke erstatte det offentliges ansvar.
Preventios anbefalinger
Preventio anbefaler at:
- framskrivingene for psykisk helse og rus suppleres med kunnskap om udekkede behov, kvalitet, tjenestesvikt og sosial og geografisk ulikhet
- sosialfaglige yrkesgrupper innarbeides tidlig i Helsemod, personellmonitoren og planleggingen av utdanningskapasitet
- erfaringskompetanse får en tydelig og forpliktende plass i tjenestene og i gjennomføringen av planen
- kommunale tjenester innen psykisk helse og rus sikres varig finansiering og nødvendig kompetanse
- kapasiteten og bredden i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling opprettholdes og videreutvikles
- effektivisering, oppgavedeling og teknologi vurderes mot kvalitet, rettigheter, kontinuitet og brukernes erfaringer
- bruker- og pårørendemedvirkning blir en integrert del av gjennomføringen og evalueringen av planen
Helsepersonellplan 2040 må bidra til mer enn å balansere tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Den må sikre at mennesker møter tjenester med riktig kompetanse, på riktig nivå og til riktig tid, uavhengig av diagnose, bosted og sosial situasjon.