Innledning
Preventio er en landsdekkende paraplyorganisasjon på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Vi leverer løsninger og tiltak som skal være kunnskapsbaserte, avstigmatiserende, inkluderende og forankret i menneskerettighetene. Vi jobber med utgangspunkt for brukeres reelle medvirkning og redusert bruk av tvang og kontroll, særlig når det skyldes manglende medvirkning.
Preventio er kritisk til bruk av tvang overfor barn og unge. Tvang kan innebære alvorlige inngrep i barnets integritet, autonomi og tillit til hjelpeapparatet. Samtidig anerkjenner vi at tvang i enkelte situasjoner kan være nødvendig for å avverge alvorlig skade eller sikre helt nødvendig helsehjelp. Nettopp fordi slike inngrep unntaksvis kan være legitime, må vilkårene være strenge, beslutningsgrunnlaget forsvarlig og kontrollen reell.
Preventio er positiv til formålet med høringen. Dagens regelverk innebærer at psykisk helsevern for barn under 16 år formelt kan regnes som frivillig når foreldrene samtykker, selv om barnet motsetter seg innleggelsen eller behandlingen. Dette samsvarer dårlig med barnets faktiske opplevelse og kan føre til at svært inngripende tiltak ikke utløser de samme rettssikkerhetsgarantiene som når tilsvarende tiltak brukes overfor voksne.
Vi støtter derfor endringer som gjør at lovtekst, rettslig status og faktisk praksis samsvarer bedre. Når et barn utsettes for et tiltak mot sin vilje, må dette anerkjennes som et inngrep som krever tydelig hjemmel, begrunnelse, registrering og mulighet for overprøving.
Preventios vurdering av alternativene
Preventio støtter alternativ 1 fremfor alternativ 2.
Alternativ 1 innebærer at barnets motstand får rettslige konsekvenser. Når et barn mellom 12 og 16 år motsetter seg psykisk helsehjelp, må vilkårene for tvungent psykisk helsevern være oppfylt, og faglig ansvarlig må fatte et formelt vedtak. Det samme skal gjelde yngre barn når alder og modenhet tilsier det. Vedtaket utløser krav til begrunnelse, klageadgang og, for barn med partsrettigheter, adgang til domstolsprøving.
Alternativ 2 styrker dagens prøvingsordning, men beholder foreldresamtykke som det eneste rettslige grunnlaget for etableringen av psykisk helsevern. Barnet kan dermed fortsatt formelt være frivillig innlagt samtidig som barnet motsetter seg oppholdet. Etter Preventios vurdering viderefører dette et problematisk skille mellom den rettslige betegnelsen og barnets faktiske situasjon.
Alternativ 1 gir ikke i seg selv noen garanti for at det brukes mindre tvang, eller for at alle tvangsvedtak er riktige. Det gir likevel et bedre rettslig utgangspunkt ved at tvangen synliggjøres, begrunnes, registreres og kan overprøves. Det flytter også ansvaret for inngrepet fra foreldrene alene til helsetjenesten, samtidig som foreldrenes samtykke og foreldreansvar beholdes.
Preventios støtte til alternativ 1 forutsetter imidlertid at modellen suppleres med tydelige barnespesifikke rettssikkerhetsgarantier. Barn kan ikke uten videre innpasses i et regelverk og kontrollsystem som i hovedsak er utviklet for voksne.
Barnets medbestemmelse og partsrettigheter
Norsk rett bygger på at barn gradvis skal gis større selv- og medbestemmelse i samsvar med alder og modenhet. Foreldrene har fortsatt rett og plikt til å ivareta barnet, men foreldreansvaret må utøves i lys av barnets utvikling, integritet og selvstendige rettigheter.
FNs barnekonvensjon artikkel 12 og Grunnloven § 104 gir barn rett til å bli hørt og til å få sitt syn tillagt vekt i samsvar med alder og modenhet. I alvorlige barnevernssaker er barn som hovedregel part fra fylte 15 år, og yngre barn kan også gis partsrettigheter.
Preventio er positiv til at alternativ 1 foreslår partsrettigheter fra fylte 12 år, og at kontrollkommisjonen skal kunne gi partsrettigheter til yngre barn. Når saken gjelder innleggelse, tilbakeholdelse eller behandling mot barnets vilje, er det ikke tilstrekkelig at barnet bare får uttale seg. Barnet må få forståelig informasjon, tilgang til uavhengig bistand og en reell mulighet til å ivareta sine interesser.
En flytende nedre aldersgrense må brukes til å utvide barns rettssikkerhet, ikke til å utvide adgangen til å bruke tvang. At et barn er ungt, kan ikke i seg selv begrunne svakere krav til dokumentasjon, forholdsmessighet og kontroll. Også små barns verbale og kroppslige uttrykk for motstand må tas på alvor og dokumenteres.
Kontrollkommisjonens rolle og kompetanse
Kontrollkommisjonen skal ikke erstatte Barneverns- og helsenemnda. Organene behandler tvang etter forskjellige lovverk. Barneverns- og helsenemnda avgjør blant annet saker om tvang etter barnevernsloven og enkelte bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven, mens kontrollkommisjonen fører kontroll med vedtak etter psykisk helsevernloven.
Preventio mener likevel at forholdet mellom de to kontrollmodellene burde vært bedre utredet.
Barneverns- og helsenemnda er organisert for å prøve alvorlige offentlige tvangsinngrep og settes normalt sammen av en jurist med dommerkompetanse, et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem. Kontrollkommisjonen består av en jurist, en lege og to øvrige medlemmer, hvorav ett medlem skal ha egen erfaring fra psykisk helsevern, være nærstående eller ha representert pasientinteresser.
Forslaget gir kontrollkommisjonene et sterkere og mer formalisert ansvar i saker som gjelder barn. Det foreslås også hyppigere kontroll med institusjoner hvor barn er innlagt. Samtidig foreslås det ingen tilsvarende endringer i kommisjonenes sammensetning eller lovfestede kompetansekrav.
Høringsnotatet foreslår mer detaljert veiledning til kontrollkommisjonene. Dette er positivt, men etter Preventios vurdering ikke tilstrekkelig. Veiledning kan ikke erstatte krav om relevant og sammensatt kompetanse.
Det stilles ikke uttrykkelige krav om at kontrollkommisjonen skal ha:
- barnefaglig kompetanse
- kompetanse innen barne- og ungdomspsykiatri eller barne- og ungdomspsykologi
- kunnskap om barns menneskerettigheter
- traumeforståelse
- kompetanse i å forstå og vurdere barns motstand
- kompetanse i barnesensitiv kommunikasjon og medvirkning
- erfaringskompetanse fra unge som selv har vært utsatt for tvang
Preventio mener det er utilstrekkelig å styrke og formalisere kontrollkommisjonenes ansvar i saker som gjelder alvorlige inngrep overfor barn, uten samtidig å foreta en helhetlig vurdering av organets sammensetning, kompetanse og kvalitetssikring.
Før ordningen innføres, bør departementet utrede:
- hvilke kompetansekrav som skal gjelde når kontrollkommisjonen behandler saker om barn
- om kommisjonens sammensetning bør tilpasses i slike saker
- hvordan barn og unge med egen erfaring fra tvang skal involveres i opplæring og kvalitetsutvikling
- hvordan det skal sikres en enhetlig praksis mellom kontrollkommisjonene
- om de mest alvorlige sakene bør behandles etter en mer nemndlignende modell
Preventio tar ikke med dette stilling til at ansvaret nødvendigvis bør overføres til Barneverns- og helsenemnda. Vi etterlyser imidlertid en reell sammenligning av kontrollmodellene og en begrunnelse for hvorfor kontrollkommisjonen, med dagens sammensetning, vurderes som best egnet til det utvidede ansvaret.
Lærdommer fra EMDs barnevernsavgjørelser
Norge har over flere år blitt dømt i en rekke barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Regjeringen opplyste i 2025 at Norge var dømt i 23 saker. I juni 2026 ble Norge igjen dømt for krenkelse av retten til familieliv i saken L.L. og P.L. mot Norge.
Disse avgjørelsene gjelder barnevern og ikke tvang i psykisk helsevern. De kan derfor ikke overføres direkte til spørsmålene i denne høringen. Avgjørelsene illustrerer likevel et viktig rettssikkerhetsprinsipp: Ved svært inngripende beslutninger overfor barn er det ikke tilstrekkelig at det finnes et formelt vedtak og et kontrollorgan. Avgjørelsen må bygge på et bredt, oppdatert og presist beslutningsgrunnlag, relevante faglige vurderinger og en konkret forholdsmessighetsvurdering, med høy notoritet. Ikke minst må svært inngripende tvangsvedtak løpende vurderes.
Erfaringene understreker behovet for å undersøke om både den faglig ansvarlige som treffer det opprinnelige vedtaket, og organet som skal kontrollere vedtaket, har riktig og tilstrekkelig sammensatt kompetanse.
Barnespesifikke krav til beslutningene
Preventio mener loven tydeligere må angi hvilke vurderinger som skal foretas før tvang kan brukes overfor et barn. Det bør ikke være tilstrekkelig å vise til de generelle vilkårene som gjelder for voksne.
Vedtaket bør uttrykkelig redegjøre for:
- hva barnet motsetter seg, og hvordan motstanden er kommet til uttrykk
- barnets egen begrunnelse og forståelse av situasjonen
- hvordan barnets syn er tillagt vekt
- hvilke frivillige og mindre inngripende alternativer som er prøvd
- hvorfor alternativene ikke er tilstrekkelige
- forventet nytte og mulig skade ved tiltaket
- tiltakets betydning for barnets integritet og tillit til behandlingsapparatet
- barnets samlede situasjon, herunder familie, skole, nettverk og tidligere traumer
- hvordan tiltaket skal gjennomføres mest mulig skånsomt
- hvordan og når behovet for tiltaket skal vurderes på nytt
Barnets beste må vurderes konkret. Begrepet kan ikke brukes som en generell begrunnelse for at behandlingsapparatet eller foreldrene får bestemme. Dersom barnets syn fravikes, må det begrunnes særskilt.
Vedtak om gjennomføringstiltak
Preventio støtter at alle inngripende gjennomføringstiltak overfor barn skal kreve formelle vedtak. Dette vil styrke begrunnelsesplikten, klagemulighetene, registreringen og kunnskapen om hvor mye tvang barn faktisk utsettes for.
Dette er særlig viktig ved sondeernæring, skjerming, kommunikasjonsbegrensninger, kroppsvisitasjon, rusmiddeltesting og kortvarig fastholding. At et tiltak kan være medisinsk nødvendig, reduserer ikke behovet for kontroll med hvordan, hvor ofte og hvor lenge det gjennomføres.
Vedtakskravet må gjelde den enkelte situasjonen. Forhåndssamtykke fra foreldrene eller generelle vedtak for en lengre periode må ikke erstatte en konkret vurdering av hvert inngrep.
Preventio er særlig bekymret for forslaget om uttrykkelig å lovfeste adgang til kortvarig fastholding utenfor døgninstitusjon. En tydelig lovhjemmel kan gjøre praksisen mer synlig og etterprøvbar, men kan også føre til at fysisk maktbruk normaliseres eller tas i bruk på flere arenaer.
Dersom forslaget videreføres, må loven eller forskriften fastsette strenge krav til:
- hvilke akutte situasjoner som omfattes
- hvem som kan gjennomføre fastholdingen
- nødvendig opplæring og kompetanse
- kortest mulig varighet
- løpende vurdering av om inngrepet kan avsluttes
- dokumentasjon og registrering
- informasjon til barnet og foreldrene
- evaluering sammen med barnet i etterkant
- uavhengig kontroll ved gjentatt bruk
Gjentatt bruk av fastholding kan ikke behandles som en serie uforutsette enkelthendelser. Gjentakelse må utløse en særskilt gjennomgang av behandlingsopplegget, bemanningen, miljøet og mulige alternativer.
Forebygging og reduksjon av tvang
Bedre vedtak og kontroll er nødvendig, men rettssikkerhet kan ikke avgrenses til hvordan tvangen besluttes og etterprøves. Det viktigste vernet mot urettmessig tvang er at tvang forebygges.
Preventio mener det må stilles tydeligere krav til:
- tilstrekkelig og stabil bemanning
- kontinuitet og relasjonsbygging
- traumebevisst og individuelt tilpasset behandling
- reell medvirkning før situasjoner blir akutte
- involvering av foreldre og andre trygge personer
- tilgang til frivillige og mindre inngripende alternativer
- evaluering av institusjoner med høy eller gjentatt tvangsbruk
- nasjonal og offentlig statistikk over tvangsbruk mot barn
Registreringen må gjøre det mulig å undersøke forskjeller mellom institusjoner og grupper av barn. Data bør blant annet kunne fordeles etter alder, kjønn, tiltakstype, varighet og gjentakelse, samtidig som personvernet ivaretas.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Helsedirektoratet antar at forslagene ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, og departementet legger til grunn at endringene skal gjennomføres innenfor helseforetakenes eksisterende budsjetter.
Preventio stiller spørsmål ved denne forutsetningen. Flere begrunnede vedtak, bedre informasjon og medvirkning, hyppigere institusjonsbesøk, mer omfattende kontroll, kompetanseheving og systematisk registrering vil kreve tid og ressurser. Dersom reformen gjennomføres uten nødvendige ressurser, er det en risiko for at nye rettigheter blir formelle fremfor reelle.
Styrket rettssikkerhet for barn kan ikke være avhengig av at tjenestene og kontrollorganene finner rom innenfor allerede pressede budsjetter. De økonomiske og administrative konsekvensene bør derfor utredes nærmere.
Oppsummering
Preventio anbefaler at alternativ 1 legges til grunn for det videre lovarbeidet. Når barn motsetter seg psykisk helsevern, bør dette få rettslige konsekvenser og utløse krav om formelt vedtak, begrunnelse, klageadgang og mulighet for domstolsprøving.
Samtidig mener vi at alternativ 1 må styrkes gjennom:
- uttrykkelige barnespesifikke krav til nødvendighet, forholdsmessighet og medvirkning
- en helhetlig vurdering av kontrollkommisjonenes sammensetning og kompetanse
- reell sammenligning med den nemndbaserte kontrollmodellen
- uavhengig bistand og tilpasset informasjon til barnet
- strenge rammer for fastholding utenfor institusjon
- systematisk registrering og offentlig rapportering
- tiltak og ressurser som faktisk forebygger og reduserer tvangsbruk
Et vedtak gjør ikke tvangen legitim i seg selv. Legitimiteten avhenger av om inngrepet er nødvendig, forholdsmessig, faglig forsvarlig og til barnets beste, og om mindre inngripende alternativer reelt er forsøkt. Barnets rettssikkerhet må omfatte både vern mot unødvendig tvang og tilgang til nødvendig hjelp når alvorlige situasjoner gjør inngrep uunngåelige.