1. Innledning og overordnede merknader
Preventio er en landsdekkende paraplyorganisasjon på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Våre vurderinger bygger på kunnskap og erfaringer fra medlemsorganisasjonene, forskning, offentlige utredninger og rapporter fra tilsyns- og kontrollorganer. Vi arbeider for kunnskapsbaserte, avstigmatiserende og inkluderende løsninger og tjenester, forankret i menneskerettighetene.
Vi anerkjenner behovet for å modernisere regelverket, tydeliggjøre hjemlene for kontroll og sikre trygghet for innsatte, ansatte og samfunnet. Det er positivt at direktoratet søker å styrke forholdsmessighetsvurderinger, individuelle hensyn og menneskerettslige garantier.
Samtidig mener Preventio at lovforslaget må vurderes i en bredere sammenheng enn kontrollbehovet alene.
Det er domstolene som idømmer straff. Kriminalomsorgens oppgave er å gjennomføre straffen innenfor lovens rammer, ikke å påføre innsatte ytterligere straff gjennom unødvendige begrensninger eller inngripende kontrolltiltak. Normalitetsprinsippet innebærer at innsatte som utgangspunkt beholder sine øvrige rettigheter under frihetsberøvelsen.
Kriminalomsorgen har et legitimt og viktig ansvar for å ivareta sikkerhet og samfunnsvern. Preventio understreker imidlertid at trygghet ikke bare skapes gjennom kontroll, overvåkning og fysiske sikkerhetstiltak. Trygghet skapes også gjennom relasjonsarbeid, kompetanse, tilgjengelig helsehjelp, meningsfulle aktiviteter, adekvate fysiske fasiliteter, tilstrekkelig bemanning og tillitsbygging mellom ansatte og innsatte.
En kriminalomsorg som lykkes med rehabilitering, forebygging og tilbakeføring, bidrar også til samfunnets sikkerhet. Preventio mener derfor at kontrolltiltak må inngå som ett av flere virkemidler for å sikre forsvarlig straffegjennomføring, og ikke utvikles til en erstatning for nødvendige helse-, omsorgs- og rehabiliteringstiltak.
2. Ressurssituasjonen og generelle vilkår for kontrolltiltak – § 26
Kriminalomsorgen har over lengre tid vært preget av stramme økonomiske rammer, bemanningsutfordringer og et betydelig vedlikeholdsetterslep i bygningsmassen. Disse utfordringene har hatt konsekvenser både for innsattes soningsforhold og for ansattes muligheter til å utføre sine oppgaver på en faglig forsvarlig måte.
NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg beskriver hvordan ressursutfordringene i kriminalomsorgen har påvirket bemanning, aktivitetstilbud, rehabilitering og arbeidsmiljø. Når utilstrekkelig bemanning fører til økt innlåsing, redusert aktivitet og mindre menneskelig kontakt, kan resultatet bli økte psykiske belastninger, konflikter og utrygghet. Dette kan igjen skape situasjoner hvor ytterligere kontrolltiltak vurderes som nødvendige.
Det oppstår dermed en risiko for at kontrolltiltak benyttes til å håndtere problemer som helt eller delvis har sammenheng med utilstrekkelige ressurser og mangelfulle soningsforhold.
Preventio understreker at interessene til ansatte og innsatte ikke nødvendigvis står i motsetning til hverandre. God bemanning, tilstrekkelig kompetanse og hensiktsmessige lokaler er sentrale forutsetninger både for et forsvarlig arbeidsmiljø og for innsattes trygghet, rettigheter og rehabilitering.
Dette perspektivet bør også ligge til grunn for forslagets § 26. Preventio støtter at nødvendighet, forholdsmessighet, skånsom gjennomføring og respekt for den enkeltes integritet og verdighet tydeliggjøres i en overordnet bestemmelse. Det er også positivt at kontrolltiltak skal vurderes samlet, slik at den totale belastningen for den enkelte blir et relevant vurderingstema.
Samtidig er flere av de foreslåtte kontrollformålene vidt formulert, blant annet adgangen til kontroll for å «gjennomføre straffen etter dens formål» og «opprettholde ro og orden i enheten». Slike formuleringer gir betydelig rom for skjønn og forutsetter tydelige krav til begrunnelse, dokumentasjon og etterprøvbarhet.
Det er særlig viktig å skille mellom reell sikkerhetsrisiko og forhold som primært skyldes sykdom, funksjonsnedsettelser, psykiske belastninger eller udekkede hjelpebehov. At en innsatt har en ruslidelse, psykisk lidelse eller omfattende behov for oppfølging, kan ikke i seg selv begrunne mer inngripende kontroll. Det må foretas konkrete vurderinger av risiko, behov og hvilke tiltak som er egnet, med utgangspunkt i den innsattes menneskerettigheter og faktiske behov.
Preventio mener videre at vurderingen av mindre inngripende alternativer ikke må begrenses til andre kontrollmetoder. Der situasjonen tilsier det, må også helsehjelp, miljøterapeutiske tiltak, relasjonsarbeid og andre forebyggende virkemidler vurderes.
Preventio anbefaler at det presiseres i lov eller forarbeider at relevante, mindre inngripende alternativer skal vurderes og dokumenteres. Videre må lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser utredes grundigere, herunder hvilke bemanningsmessige, bygningsmessige og kompetansemessige forutsetninger som er nødvendige for å gjennomføre regelverket forsvarlig.
3. Rusmiddelkontroll, helsehjelp og selvmordsforebygging – §§ 27 b, 28 b–28 f og 29
Rusmiddelbruk i fengsel kan innebære betydelige helse- og sikkerhetsutfordringer. Preventio anerkjenner behovet for tiltak som forebygger innsmugling, omsetning, vold, utnyttelse og andre skadelige konsekvenser.
Samtidig legger Preventio en biopsykososial forståelse til grunn, hvor rusmiddelbruk og avhengighet ses i sammenheng med helsemessige, psykiske og sosiale forhold. Kontroll kan i enkelte situasjoner være nødvendig, men behandler ikke i seg selv rusmiddelavhengighet eller de underliggende utfordringene.
Et positivt prøvesvar må derfor ikke føre til at behovet for helsehjelp, behandling og skadeforebyggende oppfølging kommer i bakgrunnen. Rusmiddeltesting må gjennomføres ut fra konkrete behov og med minst mulig inngrep i den enkeltes integritet. Preventio støtter at mindre inngripende prøvemetoder skal foretrekkes når de er egnet.
Urinprøvetaking under påsyn, kroppsvisitasjon og kroppslige undersøkelser kan oppleves svært belastende, særlig for personer med tidligere erfaringer med vold, overgrep eller tvang. Slike inngrep forutsetter strenge krav til nødvendighet, forholdsmessighet og skånsom gjennomføring. Helsepersonells faglige uavhengighet, taushetsplikt og innsattes pasientrettigheter må ivaretas.
Preventio mener at forholdet mellom kontroll og helsehjelp må tydeliggjøres. Dette gjelder ikke minst innsatte med alvorlige psykiske helseutfordringer og risiko for selvskading eller selvmord.
Høringsnotatet viser til at det i 2025 ble registrert seks selvmord og 30 selvmordsforsøk i norske fengsler. Sivilombudets temarapport Helsetjenester til innsatte i fengsel fra februar 2026 dokumenterer samtidig alvorlige mangler ved kartlegging og oppfølging av selvmordsrisiko, tilgjengelig helsehjelp og oppfølging av innsatte som er isolert.
Selvmordsforebygging kan ikke reduseres til kontroll med gjenstander, teknisk overvåkning eller tiltak for å avverge akutt selvskading. Slike tiltak kan være nødvendige i konkrete situasjoner, men må inngå i en bredere, kunnskapsbasert forebyggende innsats. Dette forutsetter tidlig kartlegging, kvalifisert helsepersonell, kontinuitet i behandlingen, menneskelig kontakt og et miljø som reduserer isolasjon og psykiske belastninger.
Forslaget til § 27 b åpner for teknisk utstyr som varsler avvik i pust og bevegelse. Preventio anerkjenner at slik teknologi kan være et nyttig supplement, men understreker at den ikke må erstatte nødvendig menneskelig kontakt, medisinske vurderinger eller helsefaglig oppfølging.
Inngripende kontrolltiltak kan dessuten i enkelte tilfeller forverre situasjonen for personer som allerede befinner seg i en psykisk krise. Dette må inngå i vurderingen av både nødvendighet og forholdsmessighet.
Preventio anbefaler at regelverket tydeligere sikrer sammenhengen mellom kontrolltiltak og nødvendig helsehjelp. Ved rusmiddelbruk eller identifisert risiko for selvskading og selvmord må behovet for helsefaglig vurdering, behandling og skadeforebyggende oppfølging ivaretas. Kriminalomsorgen og helsetjenestene må ha tydelige samarbeidsrutiner, samtidig som helsetjenestens faglige uavhengighet sikres.
4. Barn i fengsel – særlige krav til beskyttelse og rettssikkerhet
Preventio mener at barn under frihetsberøvelse må gis et særlig sterkt rettighetsvern. FNs barnekonvensjon fastslår at frihetsberøvelse av barn bare skal benyttes som siste utvei og for kortest mulig tidsrom. Barn skal som hovedregel holdes atskilt fra voksne innsatte, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører dem.
Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser i høringsnotatet at det i 2025 var 72 nyinnsettelser av barn, fordelt på 65 enkeltpersoner. Av innsettelsene fant 15 sted i ordinære fengsler fremfor ungdomsenheter.
Preventio mener disse opplysningene er svært alvorlige, særlig i lys av Sivilombudets gjentatte undersøkelser av forholdene for barn i norske fengsler.
I rapporten om barn i Eidsberg fengsel fra 2024 dokumenterte Sivilombudet at mindreårige ble plassert sammen med voksne innsatte, uten nødvendige vurderinger av barnets beste. Undersøkelsen avdekket også alvorlige bemanningsproblemer og mangelfull oppfølging. Ombudet anbefalte at praksisen måtte opphøre.
Senere undersøkelser har avdekket betydelige rettssikkerhetsutfordringer også i de særskilte ungdomsenhetene. Sivilombudets rapport fra Ungdomsenhet Vest i 2025 dokumenterte alvorlige mangler ved bruk av sikkerhetscelle overfor barn. I juni 2026 publiserte ombudet en nasjonal undersøkelse av bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng i perioden 2016–2025, som avdekket gjentatt ulovlig praksis, feil rettsanvendelse, mangelfulle vurderinger av barnets beste og sviktende internkontroll.
Det er særlig bekymringsfullt at risiko for selvskading i flere tilfeller ble benyttet som begrunnelse for bruk av sikkerhetscelle.
I oktober 2026 publiserte Sivilombudet dessuten en rapport fra Ungdomsenhet Øst som dokumenterte omfattende innlåsing, mangelfull oppfølging og risiko for ulovlig og helseskadelig isolasjon.
Undersøkelsene gjelder i stor grad andre bestemmelser om tvangsmidler og isolasjon enn dem som nå foreslås revidert. Funnene er likevel relevante for vurderingen av om de foreslåtte rettssikkerhetsgarantiene er tilstrekkelige.
Sivilombudets gjentatte funn viser at det ikke er tilstrekkelig med strenge lovbestemmelser dersom kriminalomsorgen mangler kompetanse, ressurser og systemer som sikrer etterlevelse. Samtidig kan verken ressursmangel eller kapasitetsutfordringer begrunne at barns grunnleggende rettigheter settes til side.
Preventio støtter at barnets beste tydeliggjøres i forslagets § 26, men mener dette må følges av konkrete krav til hvordan vurderingene skal gjennomføres og dokumenteres. Barns alder, modenhet, utvikling, psykiske helse og særlige sårbarhet må få reell betydning for hvilke kontrolltiltak som kan benyttes.
Vi understreker også at barn må sikres nødvendig helsehjelp, meningsfulle aktiviteter, trygg voksenkontakt og reell medvirkning. Kontrolltiltak må ikke erstatte omsorg eller bidra til ytterligere belastninger for barn i en allerede sårbar situasjon.
Preventio anbefaler at lovforslaget suppleres med særskilte rettssikkerhetsgarantier for mindreårige, herunder strengere krav til nødvendighet, individuell vurdering, dokumentasjon og overprøving. Barn må sikres forståelig informasjon om egne rettigheter og reell tilgang til uavhengig bistand.
Vi mener videre at lovarbeidet må følges av systematiske tiltak for å sikre etterlevelse av regelverket og forebygge gjentakelse av de alvorlige forholdene Sivilombudet har dokumentert.
5. Kontakt med omverdenen og fortrolig kommunikasjon – §§ 31–31 g
Kontakt med familie, pårørende, helsepersonell og andre deler av samfunnet har stor betydning for innsattes psykiske helse, rehabilitering og tilbakeføring. Dette gjelder særlig innsatte med sammensatte helseutfordringer, begrensede sosiale nettverk og innsatte som har omsorgsansvar eller soner langt fra hjemstedet.
Preventio støtter at innsattes rett til kontakt med omverdenen tydeliggjøres i lovforslaget. Samtidig må kontroll av kommunikasjon ikke føre til unødvendige begrensninger i kontakten med familie, pårørende eller hjelpeapparat. For barn som er pårørende til innsatte, må også deres rett til familieliv og hensynet til barnets beste inngå i vurderingene.
Vi mener videre at retten til fortrolig kommunikasjon med helsepersonell må styrkes.
Forslaget til § 31 f gir kommunikasjon med særskilte yrkesutøvere et sterkere vern enn kontakten med utvalgte yrkesutøvere, herunder leger, sykepleiere og psykologer. For sistnevnte gruppe skal retten til fortrolig kommunikasjon respekteres «så langt mulig».
Preventio mener dette er problematisk. Fortrolig kommunikasjon er en grunnleggende forutsetning for tillit mellom pasient og behandler, forsvarlig helsehjelp og ivaretakelse av pasientrettigheter. Sensitive helseopplysninger må ikke gjøres tilgjengelige for uvedkommende som følge av kontrolltiltak.
Vi mener også at adgangen til opptak og etterfølgende kontroll etter § 31 e må vurderes nøye, særlig der opptak begrunnes i kapasitetsmessige forhold eller at kommunikasjonen foregår på et språk de ansatte ikke behersker. Språk og manglende kontrollkapasitet må ikke i seg selv føre til uforholdsmessige inngrep i privatlivet.
Tilgang til digitale tjenester er dessuten viktig for utdanning, kontakt med offentlige myndigheter, helsehjelp og forberedelse til løslatelse. Reglene i § 31 c bør derfor praktiseres slik at nødvendige sikkerhetshensyn ivaretas uten å skape unødvendige hindringer for rehabilitering og sosial inkludering.
Preventio anbefaler at § 31 f endres slik at fortrolig kommunikasjon med helsepersonell gis et tydeligere rettslig vern. Utgangspunktet må være at kriminalomsorgen ikke gis tilgang til innholdet i taushetsbelagt kommunikasjon mellom innsatte og helsepersonell. Eventuelle sikkerhetstiltak må gjennomføres uten å undergrave dette vernet. Kontroll av øvrig kontakt med omverdenen må begrenses til det som er nødvendig og forholdsmessig ut fra konkrete og dokumenterbare hensyn.
6. Dokumentasjon, medvirkning og overprøving – §§ 32–32 b
Preventio støtter forslaget om tydeligere krav til informasjon, medvirkning, dokumentasjon og journalføring av kontrolltiltak. Dette er sentrale forutsetninger for forsvarlig myndighetsutøvelse og muligheten til å etterprøve om lovens vilkår er oppfylt.
Samtidig mener vi at de foreslåtte ordningene for overprøving ikke gir tilstrekkelig rettssikkerhet i alle tilfeller.
Etter forslagets § 32 b skal innsatte som har vært underlagt bestemte kontrolltiltak, kunne be om en etterfølgende begrunnelse og fremsette innsigelser. Den nye vurderingen skal foretas av enhetens ledelse og begrenses til spørsmålet om tiltaket var uforholdsmessig.
Preventio mener denne avgrensningen er problematisk.
Rettssikkerhet handler ikke bare om hvorvidt et kontrolltiltak var forholdsmessig, men også om det forelå tilstrekkelig hjemmel, om de faktiske forutsetningene var riktige, om nødvendighetsvilkårene var oppfylt, og om tiltaket ble gjennomført på lovlig og forsvarlig måte.
Sivilombudets gjentatte funn om feil rettsanvendelse, mangelfull dokumentasjon og sviktende internkontroll understreker behovet for reell etterprøvbarhet og effektiv overprøving.
Preventio mener at retten til begrunnelse og overprøving må utformes slik at den enkelte har en faktisk mulighet til å ivareta sine rettigheter. Det forutsetter forståelig informasjon, nødvendig tilrettelegging og adgang til bistand. Dette er særlig viktig for barn, mennesker med funksjonsnedsettelser og personer med begrensede norskkunnskaper.
Preventio anbefaler at § 32 b endres slik at etterfølgende overprøving omfatter kontrolltiltakets samlede lovlighet, inkludert hjemmelsgrunnlag, nødvendighet, forholdsmessighet og gjennomføring. For særlig inngripende kontrolltiltak bør det sikres reell adgang til overprøving av en instans utenfor den enheten som har gjennomført tiltaket.
Avsluttende merknader
Preventio anerkjenner behovet for et oppdatert regelverk som gir kriminalomsorgen nødvendige virkemidler til å ivareta sikkerheten for innsatte, ansatte og samfunnet. Samtidig må lovendringene følges av nødvendige ressurser, kompetanse og systematisk kontroll med at regelverket etterleves.
God kriminalomsorg handler ikke bare om å hindre uønskede hendelser under straffegjennomføringen. Den handler også om å legge til rette for at mennesker kan ivareta sin helse, utvikle sine ressurser og vende tilbake til samfunnet med bedre forutsetninger for et liv uten kriminalitet.
En trygg kriminalomsorg er ikke nødvendigvis den som kontrollerer mest, men den som best evner å forebygge skade, ivareta rettigheter og skape forutsetninger for rehabilitering.