#AllWhitePanel på rusfeltet?
- 25.03.2022
Av Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO, og Farid Shariati, generalsekretær i Preventio, publisert på https://t.co/CCmCAYcuwl
Personer med rusutfordringer er en sårbar og stigmatisert gruppe i samfunnet. Blant disse er det også ulike grupper som er ekstra utsatte og sårbare for diskriminering, usosial kontroll og annen undertrykkelse. En av disse grupper er personer med minoritetsbakgrunn og utfordringer knyttet til rusbruk.
Synlige minoriteter med innvandrerbakgrunn eller familier med tilknytning til andre land, opplever oftere diskriminering enn personer fra majoritetssamfunnet. Etniske minoriteter er også overrepresentert i familier som lever under vedvarende fattigdom. Minoritetsungdom opplever høyere frekvens av personkontroller av politiet og løper større risiko for straff enn andre ungdommer. Dette påvirker minoritetsbefolkningens psykiske og fysiske helse og tilgang til retts- og helsehjelp negativt.
I Oslo ser vi for eksempel at ungdom i bydeler med høy konsentrasjon av minoritetspersoner, får mer straff enn i andre bydeler. Justisdepartementet har nettopp formelt bedt om unnskyldning til brukerne for deres for de systematiske krenkelsene de har måtte oppleve fra politiet. Med tanke på forskjellen i straff mellom bydeler med mange ungdom med innvandrerforeldre og bydeler med mest majoritetsungdom, er det nærliggende å tro førstnevnte har blitt utsatt for langt flere krenkelser også. Det er ikke rart at mange unge mennesker med minoritetsbakgrunn sier de opplever dette som strukturell rasisme.
Videre, så er tjenestetilbudet ofte lite tilpasset personer med rusutfordringer som har minoritetsbakgrunn, og det trengs økt kompetanse.
Samtidig som alle er enige i at det trengs økt oppmerksomhet rundt minoriteters særegne utfordringer på rusfeltet, er eksperter eller personer med egenerfaring sjeldent deltakende i den offentlige debatten. De er også sjeldent gjenstand for politiske vedtak eller viktige satsinger.
Rusfeltet er et komplekst og dynamisk felt. Både bruksmønstre og brukere er forskjellige, som gjør at det er vanskelig å trekke ut én enkeltvariabel som årsaksforklaring til bruk eller senskader.
Vi mener at organisasjonene må jobbe for å være mer inkluderende og mangfoldige på feltet vårt. Vi jobber daglig med dette i våre organisasjoner og vil som medlemmer i Fagrådet, rusfeltets største medlemsorganisasjon, jobbe for minoritetsrepresentasjon også her.
I dag handler mangfold slik det er nedfelt i Fagrådets vedtekter, om at styremedlemmene skal komme fra kommunal, statlig og ideell sektor, samt ha brukerrepresentasjon. Dessverre har dette ført til at Fagrådets styre ikke har minoritetsrepresentasjon. De siste åtte årene har dessuten brukerperspektivet vært ivaretatt av hvite menn over førti år.
Vi mener tiden er moden for fornying og at Fagrådet bør være en organisasjon som gjenspeiler samfunnet den finnes i. På bakgrunn av dette, har vi foreslått dyktige og profilerte kandidatene med minoritetsbakgrunn til styret til Fagrådets årsmøte i 2022.
For oss er det viktig at Fagrådet i størst mulig grad representerer tverrsnittet av befolkningen og brukere som finns i landet. Det er viktig at slike målsettinger ikke bare fastsettes i festtaler, men i vedtektene som noe forpliktende. Det er et kraftig underskudd av minoritetskompetanse på feltet, særlig når det kommer til erfaringskompetansen som fagpersoner med minoritetsbakgrunn besitter.
Vi har også foreslått endringer av de gjeldende vedtektene som kan sikre at minoritetsminoritetsrepresentasjon blir en del av mangfoldet for Fagrådet.
Vi trenger et inkluderende rusfelt, og vi har ikke råd til å ikke nyttiggjøre oss den kompetansen som finnes på feltet vårt, og som kan gi økt oppmerksomhet til noen av de mest marginaliserte gruppene i samfunnet.
Vi håper å få støtte på Fagrådets årsmøte.