Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep, deres pårørende og andre som berøres av overgrep. Organisasjonen arbeider for at utsatte skal møtes med kunnskap, forståelse og gode tjenester – og for at samfunnet skal ta et større ansvar for både forebygging og oppfølging.
– Vår rolle er å løfte erfaringene til utsatte inn i tjenesteutvikling, fagutvikling og politikk. Vi spør hvor systemene svikter, hvilken kunnskap som mangler og hva som må endres for at mennesker faktisk skal få den hjelpen de trenger, sier generalsekretær Line Kolstad Rødseth.
Erfaringer skal gi reell innflytelse
LMSO arbeider med politisk påvirkning og bruker- og pårørendemedvirkning, og deltar blant annet i råd, utvalg, høringer og faglige prosesser. Kunnskapsformidling og kompetanseheving er også en viktig del av arbeidet.
Organisasjonen er særlig opptatt av mennesker som ikke passer godt inn i etablerte tjenester, eller som blir sendt mellom ulike deler av hjelpeapparatet. Behovene kan gå på tvers av psykisk og somatisk helse, rus, NAV, politi og rettsvesen.
– Da blir det fort den utsatte selv som må koordinere et fragmentert system.
LMSO arbeider derfor med å samle erfaringskunnskap mer systematisk, slik at erfaringene til utsatte kan brukes til å identifisere hva som fungerer og hvor tjenestene svikter.
– Erfaringskunnskap skal ikke være pynt på slutten av en prosess. Mennesker med egenerfaring må komme inn tidlig nok til å påvirke hvordan problemer forstås og hvilke løsninger som utvikles.
Hjelpen er fortsatt for tilfeldig
Tilgangen til gode og kompetente helsetjenester etter seksuelle overgrep er en av LMSOs viktigste saker. Organisasjonen peker på geografiske forskjeller, lange ventetider og ulik traumekompetanse.
– I dag er hjelpen for tilfeldig. Det kan være avgjørende hvilken fastlege du møter, hvilken kommune du bor i, om du har en ruslidelse i tillegg, eller om symptomene dine passer inn i kriteriene til tjenesten du henvises til.
LMSO ønsker et mer sammenhengende hjelpetilbud, der det ikke er den utsattes ansvar å forstå systemet og kjempe seg fram til riktig hjelp. De arbeider også for bedre forebygging og rettssikkerhet, og for økt forståelse av hvordan mennesker kan reagere etter overgrep.
Det finnes ingen bestemt «riktig» reaksjon. Traumereaksjoner kan blant annet innebære å fryse, bruke lang tid før man forteller eller huske fragmentert. Uten tilstrekkelig kunnskap kan slike reaksjoner feilaktig bli tolket som inkonsekvente eller lite troverdige.
Rus og traumer må ses i sammenheng
For LMSO er koblingen til rusfeltet viktig. For noen kan rusmidler bli en måte å håndtere minner, uro eller sterke følelser etter traumer på. Samtidig kan mennesker med rusproblemer være særlig utsatt for nye overgrep.
– Det blir problematisk dersom hjelpeapparatet bare møter rusbruken som problemet, uten å spørre hva den har vært en løsning på.
LMSO mener derfor at rusfeltet trenger mer kunnskap om traumer og seksuelle overgrep, samtidig som traumefeltet må bli bedre på rus.
– Mennesker skal ikke måtte bli «friske nok» eller rusfrie nok før traumene deres tas på alvor. Hjelpen må klare å se hele mennesket.
Sterkere sammen
At utfordringene går på tvers av helse-, sosial- og rusfeltet er også en viktig grunn til at LMSO er medlem av Preventio.
– Verdien av Preventio er både at vi kan lære av hverandres erfaringer og at vi får større gjennomslagskraft når organisasjoner med ulike perspektiver peker på de samme strukturelle utfordringene.
LMSO ønsker særlig mer samarbeid om traumekompetanse, mennesker med sammensatte behov, arbeid mot stigma og en sterkere rolle for bruker- og erfaringskompetanse.
Rødseth håper leserne først og fremst sitter igjen med ett budskap:
– Seksuelle overgrep er ikke bare noe som angår den enkelte som blir utsatt. Det er et samfunnsansvar. LMSO arbeider for at erfaringene til mennesker som har vært utsatt ikke bare skal bli hørt, men faktisk føre til endring.