Av Farid Shariati, generalsekretær i Preventio:
I 2021 la Solberg-regjeringen fram sitt forslag om Rusreform. Den staket ut en ny kurs i norsk ruspolitikk. Narkotika til eget bruk skulle avkriminaliseres, mens salg og annen organisert virksomhet skulle forbli ulovlig og straffbart.
Partiene i dagens regjering, med Arbeiderpartiet i spissen, stemte ned reformen. Ap mente den ikke tilførte nok ressurser til rusfeltet og var imot en generell avkriminalisering. De mente at det var både mulig og riktig å kategorisere mennesker som enten rusavhengige som skal hjelpes, og alle andre, som skal straffes. De lovet i stedet å lansere en egen «ny og bedre» reform hvis de vant valget.
De vant valget, men løftene ser ut til å være brutt. Reformen har ifølge Nettavisen blitt liggende ubehandlet i Helsedepartementet på grunn av partitaktiske hensyn i Senterpartiet.
Rusfeltet raseres
Mandag 3. juni overrakte derfor et samlet rusfelt med blant annet paraplyorganisasjonene Preventio, Actis og Rusfeltets hovedorganisasjon, samt Norges mest sentrale bruker- og pårørendeorganisasjoner, et felles opprop til Helse- og omsorgsminister Jan-Christian Vestre.
Istedenfor økte bevilgninger, som Ap lovte, har regjeringen kuttet betydelig i langtidsbehandlingsplasser i tverrfaglig spesialisert behandling. Dette rammer de mest sårbare i behandlingsløpet, samtidig som dødelige overdoser i alkohol og narkotika i 2023 er de høyeste på 21 år. Ideell sektor opplever også mindre handlingsrom og mer uforutsigbare rammebetingelser.
Samlet sett tegner dette et bilde av et svekket snarere enn styrket rusfelt med AP i regjering. Et samlet rusfelt er derfor svært bekymret for utviklingen.
Rushåndhevingsutvalgets konklusjon: en fallitterklæring
Mens behandlingssiden er neglisjert, ønsker Senterpartiet å gi politiet utvidede fullmakter til tvangsbruk mot rusbrukere, med AP som nølende støtteparti.
Bakteppet er at Riksadvokaten i 2022 dokumenterte omfattende lovbrudd i politiets regi, hvor tusenvis av borgere årlig ble utsatt for inngripende tvangsmidler uten lovhjemmel. Norges institutt for menneskerettigheter dokumenterte også omfattende menneskerettighetsbrudd overfor rusbrukere.
Følgelig beklaget Politidirektoratet og statssekretær for Justis- og beredskapsministeren, så sent som i 2023, tydelig og formelt statens krenkelser av borgernes rettigheter og verdighet.
Men verken statsminister Støre eller Justisminister Mehl ville beklage på lik linje med kollegaer og embetsverk. Mehl utnevnte i stedet Rushåndhevingsutvalget, i et forsøk på å legalisere politiets praksis.
En av utvalgets viktigste oppgaver var en juridisk avgrensning av rusmiddelavhengighet, ettersom det var politisk enighet om å ikke straffe avhengige. Selv om avhengighet er en komplisert medisinsk diagnose, var utvalget uten både brukerrepresentanter og helsefaglig kompetanse.
Utredningen ble offentliggjort 18. juni. Vi er mange på rusfeltet som reagerer med bekymring på flere av anbefalingene.
Slik mange advarte om på forhånd, klarte ikke utvalget å svare på mandatets mest sentrale del: De erkjenner at «rusmiddelavhengighet er et så komplekst fenomen at det ikke lar seg gi begrepet et presist og tydelig rettslig innhold».
Dette er en fallitterklæring, og burde vært enden på visa for regjeringens forsøk på å avkriminalisere for noen, men ikke alle. Istedenfor ser det ut som at utvalget simpelthen har sett bort fra problemstillingen.
For samtidig som utvalget mener at avhengighet er for komplekst til å definere juridisk, er det ifølge utvalgets leder Jahre så enkelt at enhver politiansatt kan «se at dette er en åpenbart rusavhengig person og ikke lage noen sak av det». Dette står i skarp kontrast det Politiets Fellesforbunds (PF) leder Unn Alma Skatvold sa til Aftenposten i april. Ifølge henne synes politiet dette er svært vanskelig, for «hvor mye kokain skal du bruke før du er rusmisbruker?». Det er en betimelig påpekning, som synliggjør hvor komplekst fenomen avhengighet er, og hvor galt det vil kunne slå ut om disse vurderingene overlates til den enkelte politibetjent.
Kritikk av utvalgets anbefalinger
Skatvold har rett: Man kan ikke se med det blotte øye om en person har en avhengighetsdiagnose. I praksis vil dette derfor innebære at rusmiddelavhengige vil utsettes for maktbruk fra politiet, i strid med Riksadvokatens instruks om at dette ikke lenger skal skje. PF sier også til utvalget at det ikke finnes politiressurser til å prioritere små narkotikasaker. Vi er enige i at politiet bør prioritere alvorlig kriminalitet, som for eksempel vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og økokrim.
Utvalget skyver istedenfor ansvaret over til domstolene og snur på bevisbyrden: Man må selv bevise at man er rusavhengig for å slippe straff. Dette medfører en risiko for selvinkriminering, da man ved å erklære rusavhengighet risikerer tap av førerkort og andre rettigheter. Det bryter med grunnleggende rettsstatsprinsipper og er kontraproduktivt i et helseperspektiv.
Deler av rapporten bidrar positivt. Blant annet avfeies «salami-teorien» fremsatt av en pensjonert lagdommer, nemlig at ransaking av rusbrukeres mobiltelefon er nødvendig for å komme til «bakmenn». Utvalget slår fast at ingen pålitelig eller håndfast informasjon tilsier at dette stemmer.
Som i spørsmålet om avhengighet, velger imidlertid utvalget å se bort fra at kartet ikke stemmer med terrenget og foreslår at politiet i større grad enn nå bør få gjennomgå rusbrukeres mobiltelefoner på stedet.
Støre må nå svare på om han vil følge utvalgets linje, eller sitt eget partis landsmøtevedtak om at «alle virkemidler brukt i arbeidet med rus skal være i tråd med menneskerettighetene, være forholdsmessige og i tråd med påtalemyndighetenes gjeldende vurderinger».
Arbeiderpartiet har ikke levert
AP stemte ned en faglig tung sosialpolitisk reform, i tråd med anbefalingene til tunge internasjonale aktører, som FNs høykommisjonær for menneskerettigheter. De lovet i stedet tiltak som skulle redde liv og forebygge skader og utenforskap, og en ny og bedre rusreform.
Etter tre år med ansvar for regjeringen og Helse- og omsorgsdepartementet har de gjort det motsatte.
Regjeringen må nå ta ansvar for løftene om å styrke rusfeltet og borgernes rettigheter, og handle i tråd med politikken de ble valgt inn på.
