Et blått korstog på rusfeltet

I etterkant av debatten av rusreformen har det blitt avdekket at politiet i en årrekke har misbrukt ransakingsbestemmelser, og begått ulovlige inngrep overfor personer som bruker ulovlige rusmidler. Disse virkemidlene inkluderer husransakelse, gjennomgang av mobiltelefon, undersøkelse av kroppens hulrom, og tvungne urin- og blodprøver ved mistanke om bruk eller besittelse til eget bruk. At det nå har blitt slått fast at disse inngrepene er ulovlige, og Riksadvokaten har igangsatt et arbeid for å få endret denne praksisen, har vært viktig for å sikre oppreising og avstigmatisering av personer som bruker ulovlige rusmidler. Ikke minst for å sikre innbyggernes rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Blå Kors – en av de største ideelle behandlingsinstitusjonene på rusfeltet – mener imidlertid at disse følgene av rusreformdebatten, har etterlatt et “farlig vakuum” på rusfeltet, og bidratt til “normalisering av rusmiddelbruk”. De hevder at Riksadvokaten har innskrenket politiets mulighet til ransakinger. Videre mener de til og med at politiet har fått et signal om å ikke håndheve forbudet mot cannabis i påvente av politisk endring. Det er urovekkende å se en såpass etablert aktør som Blå Kors spre denne type feilinformasjon.

Det stemmer ikke at politiet har fått et signal om ikke å håndheve forbudet mot cannabis. Kanskje Blå Kors tenker på at Riksadvokaten i 2020 ba politiet om å gi påtaleunnlatelser i stedet for forelegg i mindre narkotikasaker på grunn av Covid-pandemien. Alternativet ville vært å bruke samfunnets ressurser på å oppsøke, arrestere og straffe personer for bruk og besittelse samtidig som livreddende helsetjenester for rusavhengige var redusert eller stengt.

Samme år hadde vi det høyeste antallet overdosedødsfall på 20 år.
Når det kommer til Blå Kors sin redsel for politiets endrede instruks om ransaking, tar de feil. Riksadvokaten har imidlertid sett seg nødt for å presisere at de straffeprosessuelle tvangsmidlene som politiet systematisk har (mis-)brukt er ulovlige. Derfor, har han instruert statsadvokatene om å rapportere på utstrekningen av denne feilpraktiseringen. Riksadvokatens oppsummerende rapport fra denne oversikten er slående. Ifølge Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM), har politiet trolig begått 2000 lovbrudd mot brukerne årlig. NIM har videre bedt Riksadvokaten vurdere oppreisning til de som har vært utsatt for disse ulovlige tvangsmidlene ettersom de kan være i strid med EMK art. 8.

Ifølge Blå Kors har denne “liberaliseringen” ført til at skolene flommer over av ulovlige rusmidler. Dette er et narrativ som i det siste har blitt spredd av enkelte politibetjenter med medlemskap i den omdiskuterte lobbyforeningen Norsk Narkotikapolitiforening. NNPF er en ruspolitisk organisasjon som hatt omfattende samrøre hovedsaklig med politietaten, og som har utløst et regjeringsutnevnt granskningsutvalg som skal se på rolleblanding mellom ansatte i etaten og foreningen. Men dette narrativet spres, enda tall fra Folkehelseinstituttet viser en nedgang i bruk av cannabis.

Dersom barnas beste er Blå Kors hovedanliggende, burde de heller fokusere på det faktum at skoler, helsetjenester og barnevern har begått alvorlige og straffbare lovbrudd mot barns rettigheter, gjennom blant annet utstrakt bruk av ulovlige urinprøver for å avdekke rusbruk. Barn er sårbare rettssubjekter, som har blitt gjort rettsløse av de samme etatene som ikke bare skal hjelpe dem, men også beskytte dem. I mange av disse tilfellene er det ikke engang politiet som har gjennomført rustestene. Barna har derfor ikke hatt de mest grunnleggende rettighetene som de ville hatt hvis de hadde vært mistenkt i en straffesak. Disse krenkelsene er grove og kan ikke heller gjemmes bak unnskyldninger om rettsvillfarelse.

Blå Kors sender oppsiktsvekkende signaler når de omtaler barn. Det viktige for dem later ikke til å være helsehjelp, eller for den saks skyld rettigheter, men “tydelige signaler” om at rusmiddelbruk er straffbart. Signalpolitikken knytter de opp til krenkende tvangsmidler som egentlig er der for å etterforske straffbare handlinger, som nakenransakinger, ransaking av bolig, blod- ogurinprøver. Det ser ut ut som at Blå Kors mener disse tvangsmidlene hadde en nødvendig og avskrekkende effekt man vanligvis assosierer med straff.

Vi mener Blå Kors sin redsel for “det farlige vakuumet” som har oppstått etter helt nødvendige justeringer innenfor dagens rettslige rammer, er en falitterklæring i og med at de er en viktig behandlingsaktør, med betydelig fagkompetanse i sin organisasjon og stor mottaker av offentlig støtte.

Vi jobber for en kunnskapsbasert ruspolitikk som er forankret i menneskerettighetene. I motsetning til Blå Kors, mener vi at utviklingen vi har sett på rusfeltet er nødvendige for borgernes verdighet, integritet, helse og rettigheter. At politi og andre offentlige etater følger prinsippet om å ha hjemmel i lov, forankret i Grunnloven, må være grunnleggende å forvente i en liberal rettsstat.

Kenneth Arctander– daglig leder for RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet
Jørn Kløvfjell Mjelva – nestleder for styret til Preventio
Farid Shariati– generalsekretær for Preventio

Saken ble først publisert i Nordnorsk Debatt.