Innledning
Sosial utjevning og mobilitet krever en helhetlig tilnærming som adresserer både akutte behov og langsiktige løsninger. Dette innebærer integrerte tiltak innen økonomi, helse, sosioøkonomiske forhold, boligpolitikk, inntektsgarantier og helsefremmende oppvekstmiljøer.
Økonomiske tiltak
Økonomisk usikkerhet og lav inntekt har dyptgående negative konsekvenser for barns helse, læring og utvikling. Derfor er det avgjørende å sikre forutsigbare og tilstrekkelige økonomiske ytelser til barnefamilier med lav inntekt. Slike tiltak reduserer stress blant foreldre og gir barna bedre utviklingsmuligheter. Økonomiske støtteordninger og tilskuddsordninger som reduserer barnefattigdom er nødvendige for at alle barn skal delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Myndighetene må skille mellom fattigdomslindrende og fattigdomsreduserende tiltak.
En styrking av inntektsgarantier for utsatte grupper er nødvendig for reell sosial utjevning. Dette inkluderer tilstrekkelige ytelser for arbeidsledige, syke og uføre, samt å sørge for at minstepensjonen gir en verdig levestandard. Videre bør det gjennomføres en differensiert ordning med inntektsgaranti etter at faste boutgifter er betalt, for å sikre at husholdninger har tilstrekkelig økonomi til andre nødvendige utgifter.
Utdanning og skole
Skolen er en av de viktigste arenaene for sosial utjevning. For å gjøre utdanningen mer relevant og tilpasset elevenes behov, foreslår vi å styrke praktiske fag og gi mulighet for kombinasjon av skole og arbeid over fire år. Dette vil gjøre det lettere for elever å se relevansen i det de lærer og forberede dem bedre på arbeidslivet.
Det er essensielt å øke andelen mannlige lærere i barnehage og grunnskole, samt sikre mangfold blant ansatte i utdanningssektoren. Et representativt læringsmiljø bidrar til bedre inkludering og gir alle elever rollemodeller de kan relatere seg til. Systematisk fremme av sosiale og emosjonelle ferdigheter, som en grunnleggende ferdighet, inkludert opplæring for lærere, er avgjørende for elevenes mentale helse og trivsel.
Overgangen mellom barnehage og skole bør forbedres for å sikre kontinuitet i barns læring og utvikling. Tiltak som samarbeid mellom barnehager og skoler, samt utvikling av felles pedagogiske planer, kan gi barna en trygg og sømløs overgang. Økt kvalitet og tilgjengelighet i barnehager og skolefritidsordninger er også viktig for å gi alle barn like muligheter til læring og utvikling.
Helse og omsorg
For barn og unge i familier med lav inntekt er det nødvendig med forbedrede helse- og omsorgstjenester som tar hensyn til hvordan økonomiske forhold påvirker deres helse og utvikling. Målrettede tiltak som sikrer tilgjengelige og tilpassede helse- og omsorgstjenester, er avgjørende for å gi disse barna og unge like muligheter til en sunn oppvekst og en god start i livet.
Tilgjengeligheten og tilretteleggingen i skoler for funksjonshemmede barn og unge må økes. Tilgang til hjelpemidler og spesialpedagogisk støtte er nødvendig for å sikre like muligheter for alle elever. Funksjonshemmede barn skal kunne delta fullt ut i utdanningen og samfunnet uten å møte hindringer.
En helhetlig tilnærming til helse innebærer også å styrke innsatsen for mental helse. Tiltak som fremmer psykisk helse og trivsel i skoler og lokalsamfunn er viktige. Dette kan inkludere programmer som fremmer sosial inkludering, bygger opp elevenes sosiale ferdigheter, og gir støtte til de som sliter med psykiske utfordringer. Ved å fremme fellesskap og eierskap blant elever og lokalsamfunn, kan vi forebygge mentale helseproblemer og skape et miljø der alle føler seg inkludert og verdsatt. Forebygging av mentale helseproblemer gjennom tidlig intervensjon og støtte er avgjørende for en helsefremmende oppvekst.
Inkludering og sosial mobilitet
For å utvikle mer effektive tiltak for sosial inkludering må vi forstå årsakene til utenforskap og hvordan ulike risikofaktorer henger sammen. Involvering av barn og unge i utformingen av primærtjenester og politikk som angår dem, er avgjørende for å sikre at deres perspektiver blir hørt. Når barn og unge opplever eierskap til prosesser og beslutninger som påvirker deres liv, øker sannsynligheten for at de føler seg som en del av fellesskapet. Eierskapet øker dessuten når stemmene og innspillene som samles inn, fører til tiltak og utvikling som de vil kjenne at de har bidratt til eller påvirket. God involvering tar hensyn til den enkeltes premisser og interesser. Norge hevder å være verdens beste velferdsstat hvor innbyggerne har tilgang på et nærmest altomfattende rettighetsbasert tjenestetilbud som følger fra man fødes og til man går bort. Dette gir en trygg base for landets innbyggere. Samtidig ser Preventio at velferdsstaten er under press, noe som synliggjøres spesielt ved at den generelle kjennskapen hver innbygger har til sine rettigheter er svært varierende.
Trygge oppvekstsvilkår innebærer ikke bare fysisk sikkerhet, men også et miljø som fremmer mental helse og trivsel. Tiltak som styrker fellesskap og eierskap, som å involvere elever i skolemiljøutvikling og fremme samarbeid mellom skoler, lokalsamfunn og foreldre, er viktige for å bygge et støttende og inkluderende miljø.
Norge hevder å være verdens beste velferdsstat hvor innbyggerne har tilgang på et nærmest altomfattende rettighetsbasert tjenestetilbud som følger fra man fødes og til man går bort. Dette gir en trygg base for landets innbyggere. Samtidig ser Preventio at velferdsstaten er under press, noe som synliggjøres spesielt ved at den generelle kjennskapen hver innbygger har til sine rettigheter er svært varierende. For barn og unge i familier med lav inntekt er forbedrede helse- og omsorgstjenester nødvendige, spesielt de som tar hensyn til hvordan økonomiske forhold påvirker deres helse og utvikling. Målrettede tiltak som sikrer tilgjengelige og tilpassede helse- og omsorgstjenester, er avgjørende for å gi disse barna og unge like muligheter til en sunn oppvekst og en god start i livet.
