HØRINGSINNSPILL TIL REPRESENTANTFORSLAG OM AT BRUK OG BESITTELSE AV NARKOTIKA SKAL VÆRE STRAFFBART, OM AT POLITIET SKAL HA NØDVENDIGE VIRKEMIDLER TIL BEKJEMPELSEN AV NARKOTIKAKRIMINALITET, OG OM Å SIKRE RUSAVHENGIGE BEDRE OPPFØLGING
Preventio er en paraplyorganisasjon som samler aktører på rusfeltet og tilløpende felt. Som organisasjon støtter vi en generell avkriminalisering av ulovlige rusmidler til egen bruk. Vi har dette standpunktet, fordi vi deler mange av de samme ønskene som forslagsstillerne uttrykker, om bedre oppfølging og behandling av personer som bruker rusmidler eller er i en sårbar situasjon. Vi anbefaler avkriminalisering fordi det er kunnskapsbasert, inkluderende og avstigmatiserende. Avkriminalisering er også i tråd med menneskerettighetene.
Forslagsstillerne innleder med å begrunne representantforsalg med en henvisning til «tungt rusavhengige» og at senskader og livsutfordringer knyttet til rusmidler er sammensatte problemstillinger som må møtes med gode helse- og sosialtjenester. Videre skriver forslagsstillerne at straff i form av forelegg eller fengsling ikke er ønsket eller hensiktsmessig, for de som anses som tungt rusavhengige. Forslagsstillerne innleder i bakgrunn med å beskrive noen grunnleggende prinsipper som gode hjelpetjenester alltid må bygges på. Det er prinsipper som Preventio støtter, fordi gode hjelpetjenester alltid springer ut av politikk som er inkluderende og avstigmatiserende. Preventio ønsker å gjøre komiteen oppmerksom på at disse prinsippene gjelder alle, og ikke bare «tungt rusavhengige», som trenger gode helse- og sosialtjenester. Ei heller er «tungt rusavhengige» et faglig avklart spørsmål, men heller et politisert begrep. For Preventio vil det være en sterkt urovekkende utvikling dersom straff utmåles basert på politiske skiller mellom hjelpetrengende og straffeverdige borgere.
I en liberal rettsstat er straff den strengeste sanksjonen staten kan innføre mot borgerne, og straffens legitimitet er avhengig av flere forhold som:
- Begrunnelse for straffen
- Forholdsmessigheten mellom lovbruddet og straffen
- Straffens virkning i forhold til samfunnsnytten
Dette er prinsipper som er godt forankret i den norske rettsstaten og skal prege utformingen av eventuelle straffeprosessuelle spor. Det er også prinsipper som er ment å styrke rettssikkerheten til borgerne ved å høyne terskelen for hvilke forhold staten kan definere som er straffbare. Dette er også sentrale prinsipper som Rusreformutvalget tok utgangspunkt i, når de leverte sine anbefalinger til Solberg II-regjeringen, om å gå fra straff til hjelp i møte med brukere. Straffen har ikke vært godt begrunnet, og samfunnets syn på bruk av ulovlige rusmidler er betraktelig endret over tid. Straffen har ikke heller vært forholdsmessig i forhold til forbrytelsen og straffen har ikke medført til skadereduksjon eller mindre bruk i samfunnet. Straffen har istedenfor ført til utenforskap, menneskelig lidelse og tap av verdighet. Denne sekundærstraffen oppleves av mange som den verste konsekvensen, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.
Vi ønsker å gjøre forslagsstillerne oppmerksomme på at verken Riksadvokaten eller Høyesteretten ikke har myndighet til å endre norske lover, og at det er en oppgave forbeholdt nasjonalforsamlingen på Stortinget. Domsavsigelsene fra de tre høyesterettssakene, som forslagsstillerne viser til, er avsigelser som er satt som følge av blant annet lovgivernes ønske om straffutmålingsfrafall for «tungt rusavhengige», og forslagsstillerne bekrefter at dette er det stortingsflertall for. Domsavsigelsene endte med blant annet frafall av straffeutmåling (men vedkommende er dømt) for besittelse av mindre mengder heroin, kokain og amfetamin. Når Høyesterettens dommer er rettskraftige, er det både riktig og logisk rekkefølge at Riksadvokaten oppdaterer instruksene for hva politiet skal prioritere av type kriminalitetsforebyggende oppgaver. Det er og helt i tråd med at politiet skal bruke ressurser på forhold som domstolene faktisk utmåler straff for. Preventio ønsker derfor å gjøre komiteen oppmerksom på at bakgrunnen til forslaget kan se ut til å bygge på noen feilaktige premisser.
Det hadde vært ønskelig om forslagstillerne hadde redegjort hva lovgiverne skal definere er forholdsmessige inngrep, dersom politiet skal bruke makt for å for eksempel foreta en spyttprøve. Tvungen spyttprøve fordrer at politi, eller annen personell, med fysisk makt må åpne munnen til en som motsetter seg prøven. Slike saker minner om den notoriske «batongsaken» fra Oslo politidistrikt, der det ble tatt opp på film hvor grovt inngrep slike metoder er. Slike metoder utfordrer både integritetsvernet i EMK art. 8 og torturforbudet i EMK art. 3.
Det er Preventios klare anbefaling til komiteen om å avvise representantforslaget. Virkemidlene som foreslås hjemlet er virkemidler som all erfaring tilsier har vært mislykket. Det er etter både vårt, rettsstatens og internasjonale samfunnets syn også en skjerpende omstendighet, at slike inngripende tvangsmidler også skal brukes mot barn. Representantforslaget strider etter vårt syn både med gjeldende norsk rett og menneskerettighetene, i tillegg til at forskning tilsier at straff har motsatt effekt enn det som er forslagsstillernes intensjon.
