I anledning kvinnedagen ønsker Preventio å rette oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner og hvordan særlig samiske kvinner og jenter er voldsutsatte. I senere år har flere publikasjoner fra norske forskningsmiljøer og institusjoner bidratt til oppdatert kunnskap om omfanget av vold og overgrep i nære relasjoner i den samiske delen av befolkningen. Denne kunnskapen er viktig både for å kunne ivareta statens menneskerettslige forpliktelser og fordi det kan bidra til en mer åpen samtale om et samfunnsproblem som er generasjonsoverskridende og til stor belastning for både samfunn og individer.
Allerede i 2015 ble en viktig undersøkelse publisert, som rapporterte om at samiske personer var markant mer sårbare for å bli utsatte for vold og diskriminering, sammenlignet med befolkningen for øvrig. Samer av alle kjønn rapporterte markant høyere frekvens på seksuelle og voldelige krenkelser enn personer uten samisk tilhørighet. Som i samfunnet for øvrig; var særlig kvinnene overrepresentert. 49% kvinnelige samer meldte om vold i nære relasjoner.
Denne undersøkelsen var et viktig bidrag til NIMs temarapport «Vold og overgrep i samiske samfunn», som ble publisert i 2018. NIM bygger sin rapport også på blant annet de såkalte Tysfjordsakene, som viste hvordan voldsutsatte systematisk ble sviktet av det offentlige hjelpeapparatet. Også i 2017 publiserte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en rapport som avdekket hvordan samers rettsvern og rett til beskyttelse mot vold og overgrep systematisk har blitt sviktet, blant annet som følge av manglende språkkompetanse og annen kultursensitivitet i hjelpeapparatet.
Vi har allerede mer omfattende og oppdatert norsk forskning som viser hvordan særlig samiske kvinner er mer voldsutsatte i nære relasjoner, og hvordan denne forskningen samsvarer med annen internasjonal forskning om vold i nære relasjoner blant urfolk. Samtidig er det viktig å understreke at disse rapportene kommer i tillegg til annen forskning som avdekker andre former for vold og diskriminering mot samer og nasjonale minoriteter – og gir et enda mer helhetlig bilde av systemsvikten. Dette er symptomatisk for hva FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter i 2015 konkluderte med etter en global studie: urfolk er spesielt utsatte for vold og overgrep.
Vi er enige med både FNs menneskerettskomité, torturkomité og NIM, som slår fast Norge ikke gjør nok for å håndtere problemet. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som både har samfunnsøkonomiske, men fremfor alt menneskelige konsekvenser, som kan føre til langvarige og alvorlige senskader som setter store begrensninger for den utsattes helse, økonomi og livskvalitet. Vold i barndommen er særlig skadelig for utviklingen, og gir tre ganger høyere risiko for mentale helseproblemer i voksen alder. Fra rusfeltet har vi forskning som viser at personer som opplever vold i oppveksten står i mye større fare for å utvikle adferds- og livstilsproblemer knyttet til rusmidler. Forskning viser også at kvinner er mer utsatte for vold og overgrep i rusmiljøer.
Det er knyttet mye stigma til å være voldsutsatt. Forskning viser også at volden kan henge sammen med kollektive traumaer som kommer av kolonialiseringsprosesser. Fornorskningsprosessen som ble ført i Norge overfor samene fra midten av 1800-tallet kan være en medvirkende årsak til overrepresentasjon av voldsutsatthet blant samer. Dette er en del av norsk historie som staten fortsatt bærer ansvar for. Preventio mener at staten kan ta ansvar gjennom innsatser som:
- styrker den samiske befolkningens tillit til det norske hjelpeapparatet
- styrker samisk språkkompetanse og kultursensitivitet i helse- og sosialtjenester og hos politiet
- avstigmatiserer tematikken bak vold i nære relasjoner
Preventio mener at det vil være et godt utgangspunkt å implementere anbefalingene fra NIM og FN, i den grad de enda ikke har blitt implementert, samt at institusjoner som Sametinget og samiske kompetansemiljøer involveres i den videre håndteringen av disse alvorlige menneskerettighetsbruddene.
