Preventio er en paraplyorganisasjon for progressive sivilsamfunnsaktører på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Vi leverer politikk og løsninger som er kunnskapsbaserte, inkluderende, avstigmatiserende og alltid i tråd med menneskerettighetene.
I gjennomgangen av statsbudsjettet kan Preventio lese om tiltak og anbefalinger som vi ønsker velkommen og postive, men vi er også kritiske og bekymrede for mange av anbefalingene. Særlig at kapitlene for Helse- og omsorgskomiteen, bærer så sterk preg av justispolitiske virkemidler, mer enn sosial- og helsepolitiske tiltak, særlig når det refereres til fore
bygging blant barn:
1. Overdosestrategi
Regjeringen viser til deres lenge varslede Forebyggings- og behandlingsreform, som skal inkludere en handlingsplan mot overdoser. Samtidig formidles det at regjeringen satser på å utvikle et system for overvåkning av rusmiddelsituasjonen og etablering av rusmiddelanalysetjenster som skal integreres i dette systemet.
Overdosene har de senere årene vært stigende, med de høyeste tallene på 21 år i 2023. Derfor er vi kritiske til at regjeringen ikke legger frem konkrete tiltak, og heller viser til en reform som verken er fremlagt, diskutert eller vedtatt. Mens faktiske liv går tap, diskutere vi hypotetiske handlingsplaner og tiltak, noe vi finner kritikkverdig.
Vi er positive til at regjeringen ønsker rusmiddelanalytiske tjenester. Vi oppfordrer imidlertid at organisasjoner som Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som tilbyr rusmiddelanalysetjenester, får støtte til å videreføre deres arbeid og for å sikre at deres erfaringer kan komme myndighetene til gode i utviklingen av disse tjenester.
2. Tilskuddsordninger til bruker- og pårørendearbeid på rus-, volds- og psykisk helsefeltet Kapittel 765, post 71 (Brukere og pårørende mv.)
Det foreslås en reduksjon på 21 millioner kroner sammenlignet med 2024, med begrunnelsen at det opprettes nye tilskuddsordninger på feltet. Vi ønsker å gjøre komiteen oppmerksom på at denne tilskuddsordningen har blitt redusert flere ganger over tid, med den samme begrunnelsen. Det innebær at bruker- og pårørendearbeid blir nedprioritert og skadelidende for mange av våre medlemsorganisasjoner. Det er samtidig foreslått at det kan gis tilskudd opp til tre år, men avhenger godkjenning av Stortinget.
Vi er kritiske til reduksjonen, og mener at utviklingen skal gå i motsatt retning og oppfordrer at tilskuddsordningen reguleres i henhold til inflasjonsindeksen. Ideell sektor har på dette området lenge meldt om underfinansiering og etterlyst økning i takt med prisveksten i samfunnet. Opprettelsen av nye tilskuddsordninger bør ikke gå på bekostning av denne ordningen. Vi er imidlertid sterkt positive til forslag om at flerårige tilskudd kan innvilges, og oppfordrer Stortinget til å godkjenne dette.
3. Tilskuddsordning for Preventio og paraplyorganisasjoner på rusfeltet, Kapittel 765, post 71 for paraplyorganisasjoner innen psykisk helse, rusmiddel- og voldsfeltet
Dette er en ny post i 2025, med en bevilgning på 7 millioner kroner som finansieres ved å kutte i post for bruker- og pårørendearbeid, og innebærer en viktig strukturell endring som Preventio over tid har anført. Preventio er navngitt under denne posten, og vi anser det som særlig relevant å gi innspill på denne post. Foreslått formål for ordningen er at etablerte paraplyorganisasjoner innen psykisk helse, rusmiddel og voldsfeltet bedre skal kunne fremme medlemsorganisasjonenes felles interesser, samt bidra til utvikling av tjenesteområdene. Vi merker oss at det i regjeringens forslag ikke nevnes at vi skal jobbe på systemnivå, noe som er et sentralt brukernivå for paraplyene.
Vi er positive til denne nye posten, men vi ønsker imidlertid å vise til at avsatte bevilgninger vil innebære store kutt for paraplyene som hittil har mottatt tilskudd fra post 71. Vi anbefaler en økning med 5 millioner kroner til denne nye posten, for å møte dagens behov. Vi er også positive til at det åpnes for at flerårige tilskudd kan innvilges.
4. Spesialisthelsetjenesten, Kapittel 732, post 70 (Spesialisthelsetjenesten, forskning og innovasjon)
Vi merker oss en betydelig satsning til spesialisthelsetjenesten, og er i bunn positive til dette. Særlig i en tid da vi har sett markante reduksjoner på opp imot 400 langtidsbehandlingsplasser, gjennom utfasing av Fritt behandlingsvalg og direkte kutt i TSB.
Vi er positive til regjeringens forslag om hovedmål for Regionale helseforetakene (RHF), som blant annet innebærer at TSB skal styrkes med de økte bevilgningene og sammenhengende pasientforløp. Vi er også positive til forslag om at RHF er bedt om å styrke ettervern og integrere brukerstyrte plasser. Vi er et samlet rusfelt som ønsket å reversere kuttene i behandlingsplasser, og håper at dette vil føre til en tilleggsutlysning av langtidsbehandlingsplasser med integrert ettervern i TSB. Samtidig er vi opptatte av effektiv ressursfordeling og organisering. I regjeringens forslag er det tiltenkt at arbeidet med ettervern skal plasseres til sykehusene. Dette vil erfaringsmessig kunne by på vansker, særlig med tanke på organisering og strukturer i spesialisthelsetjenesten. Vi oppfordrer til at integrert ettervern utføres i samarbeid med ideelle organisasjoner, som har erfaring og tilknytning til brukere, fremfor å plassere ansvaret kun hos sykehusene. Et slik integrert samarbeid mellom ideelle og offentlig sektor er i tråd med uttalte offentlige mål, regjerings- og byrådsplattformer og er også i tråd med faglige recoverybaserte tilnærminger, som det rår stor konsensus om på rusfeltet.
Regjeringen foreslår at personer under 25 år skal slippe egenandel når de mottar behandling i psykisk helsevern og TSB, og avsetter 37 millioner til dette. Dette er positivt og vi anbefaler at dette utvides til alle aldre.
5. Rusfeltet og kriminalomsorgen, Kapittel 764, post 21 (Helse- og omsorgstjenester til innsatte)
Vi merker oss en marginal styrking på ca 1 million til Narkotikaprogam med domstolskontroll (ND). Dette er tverrsektorielle tiltak til domfelte med komplekse livssituasjoner, som alternativ til soning i fengsel, som vi kan støtte.
Regjeringen har også foreslått økte bevilgninger til helse- og tannhelsetjenester for innsatte i 2025, noe vi støtter, fast med stor ambivalens: Vi er nemlig glade for at kvinnelige innsatte er en av de prioriterte målgruppene. Den andre målgruppen er mindreårige, altså barn slik de er definert i FNs barnekonvensjoner og som er ratifisert i norske lover. Preventio mener at det er feil av staten å fengsle barn.
6. Forebygging av ungdomskriminalitet, Kapittel 765, post 21
Regjeringen vektlegger forebygging i skrift, men vi kan ikke se hvordan dette gjenspeiles i tiltak eller ressurser. Vi stiller oss bak organisasjoner som FO, som lenge har kritisert regjeringen for mangelfulle sosialpolitiske løsninger, for det som bør defineres som adferdsvansker blant barn. Vi mener at regjeringens strategier ikke er særlig forebyggende, men heller en styrking av justispolitiske virkemidler som vil øke tvang og straff mot et av samfunnets mest sårbare rettssubjekt. Tiltaket er en videreføring fra 2024 og vi er usikre på hva som er de evidensbaserte effektene av det som ser ut å være hovedprioriteten, nemlig ambulerende beredskapsteam, særlig når forskning kan vise at adferd reguleres av forhold som knyttes familiesituasjon, tilgang til gode oppvekst- og helsefremmende tjenester, økonomi og hvordan skolene struktureres.
Vi er gjennomgående bekymrede for hvor få konkrete tiltak til helsefremmende oppvekstsvilkår, som det rår stor konsensus om at har gode forebyggende effekter, som er definert i regjeringens forslag. Norges institutt for menneskerettigheter har i 2023 lansert den mye omtalte og av regjeringen anerkjente rapporten Rus og menneskerettigheter. I rapporten peker de på hvor svært mangelfullt rusbehandlingstilbud til barn er, og anbefaler tiltak. Barn har blitt og stadig blir, plassert på ungdomsinstitusjoner, når de trenger helsetjenester. Vi ser ikke tiltak som demmer opp om disse mangler, og det ser heller ut som at regjeringen vil øke institusjonaliseringen av barn gjennom økte fengselsplasser og institusjonsplasser i BUFetat. Med andre ord, veldig lite forebygging av adferdsvansker som følge feilslått sosialpolitikk.
Vi mener at tiltak som skal bekjempe kriminalitet må være kunnskaps- og evidensbaserte. Særlig ansvar foreligger myndighetene når offer og målgruppe er barn. Vi syns at justismyndighetene har en god beskrivelse av hva som er de bakenforliggende årsakene til at barn begår kriminelle handlinger: at de er offer for blant annet trangboddhet, vold i nære relasjoner, utenforskap og arbeidsledighet. Tiltak og ressurser som skal forebygge kriminalitet bør prioriteres til å adressere disse rot årsakene. Riksrevisjonen har sterkt kritisert regjeringen for manglende tilpasning og helhetlig oppfølging i arbeidsrettede tiltak for unge uten jobb. Samtidig foreslår regjeringen 145 millioner i økte bevilgninger som skal føre til flere fengselsplasser for barn, etablering av hurtigspor i Oslo samt til så kalte «ungdomsreaksjoner» som for eksempel «ungdomsstraff». Dette er å kriminalisere barn, ikke å forebygge det blant barn.
7. Tilskudd til oppfølgingstilbud til personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger, kapittel 764, post 72
Preventio er positive til at tilskuddsordningen videreføres. Dette vil hjelpe å sikre videre drift av lavterskeltilbud som Eikaklinikken, som gir livreddende tjenester til rusmiddelavhengige.
I forhold til målgruppen «personer som har erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger», virker kravene i regelverket å være strenge, og risikerer å ekskludere mange av de som man ønsker å nå ut til, spesielt personer som har. Sexarbeid foregår over hele landet, men slik kravet er utformet i regjeringens forslag, vil tilskuddsmidlene til ideelle organisasjoner som PION – sexarbeidernes interesseorganisasjon i Norge – ikke kunne føre til et tilbud til andre enn der det allerede finnes etablerte offentlige tilbud, som de også må inngå direkte avtaler med. Dette begrenser både sivilsamfunnets muligheter til å virke etter egne formål og hvilke hjelpetilbud som er tilgjengelige for sårbare målgrupper. Dette vil virke direkte mot et av ordningens sentrale formål, nemlig å nå ut til personer som til vanlig ikke nås av det ordinære tjenestetilbudet.
