Mandag 6.1.2025 leverte Preventio muntlig høringssvar til Stortingets Helse- og omsorgskomite. Denne artikkelen utdyper vårt syn på reformforslaget så langt.
Preventio er en paraplyorganisasjon for progressive aktører i sivilt samfunn som jobber på helse-, sosial-, justis- og rusfeltet. Vårt formål er å levere politikk og løsninger til beslutningstakere, som er kunnskapsbaserte, inkluderende, avstigmatiserende og i tråd med menneskerettighetene.
Vi støtter regjeringens intensjoner om en helhetlig tilnærming på rusfeltet og målet om å redusere skam, stigma og diskriminering av personer som har erfaring med rusmidler. Likevel ser vi flere alvorlige svakheter ved reformen som må adresseres for å sikre at den oppfyller sine ambisjoner.
Vi er glade for å kunne avgi høringssvar til Stortinget. Samtidig mener vi at det er politisk ukonvensjonelt å gi høringssvar på en reform som ikke er lagt frem i sin helhet. Den delen som diskuteres nå, er en helsepolitisk innledning til justisdelen i del 2, som ennå ikke er presentert. Dette skaper betydelig usikkerhet om reformens overordnede ambisjoner, virkemidler og effekt.
Vi er også bekymret for at reformens mål ikke samsvarer med de foreslåtte tiltakene, og at flere av disse risikerer å motvirke reformens egne intensjoner. For å lykkes med en helhetlig rusreform må tiltakene være kunnskapsbaserte, realistisk finansiert, i tråd med internasjonale forpliktelser om menneskerettigheter og forankret i menneskers helhetlige livssituasjon.
Manglende helhet og finansiering
Reformen inneholder gode ideer, men mangler konkret finansiering og realistiske rammer i forhold til kommunenes økonomi og kapasitet. Den peker i en viktig retning, men går ikke selv i den. Det er uklart hva som egentlig utgjør reformen. Mye foreslås å styrkes, men ambisjonene er ikke realistiske sammenlignet med kommunenes økonomi og kapasitet.
Tiltakene som omtales, er enten vagt beskrevet eller henvist til fremtidige utredninger, noe som skaper usikkerhet om gjennomføringen. Dette svekker tilliten til reformens mulighet til å oppnå reelle resultater. For eksempel er det positivt at helsepersonell ikke skal vurdere hvem som er rusavhengige, men paradokset oppstår når denne oppgaven overlates til politiet, som ikke har kompetanse til det. Det er fortsatt uklart hvordan denne vurderingen skal gjennomføres, og slike uklarheter undergraver reformens målsettinger.
Det er et paradoks at Solbergregjeringens reformforslag om en ny rusreform ble kritisert og nedstemt i Stortinget, med begrunnelsen at reformen manglet tilstrekkelig finansiering. Det er derfor betimelig at regjeringen har brukt nesten en hel mandatperiode til å fremlegge et reformforslag som gjennomgående blitt kritisert for manglende finansiering, at tiltak som foreslås ikke er utredede og at reformforslaget ikke er blitt offentliggjort i sin helhet. Dette svekker reformens intensjoner og skaper usikkerhet for hvordan den skal kunne implementeres.
Straff og stigma
Kriminalisering og straff av personer som bruker illegale rusmidler er en sterkt bidraende årsak til stigma, skam og diskriminering, svekker hjelpesøkende atferd og opprettholder utenforskap. Dette er solid dokumentert i forskning, som viser at frykten for straff og rettslige konsekvenser ofte avskrekker personer fra å søke hjelp i tide. Kriminalisering bidrar til å opprettholde stigma, som igjen forverrer sosioøkonomisk utenforskap og hindrer reintegrering i samfunnet.
Internasjonale anbefalinger fra blant annet FN og Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker behovet for avkriminalisering av rusmiddelbruk. WHO peker på at kriminalisering hindrer effektive folkehelsetiltak og forverrer situasjonen for personer med rusrelaterte utfordringer. FN har også fremhevet at avkriminalisering er en sentral strategi for å fremme helse og menneskerettigheter. Likevel ser vi at reformen fortsatt legger opp til bruk av straff som virkemiddel, noe som undergraver reformens intensjoner om å redusere stigma og diskriminering.
Tross at vi ikke diskuterer del 2 av reformforslaget her, vil denne få direkte konsekvenser for del 1. Del 2 gir Justisdepartementet en uforholdsmessig stor definisjonsmakt over helse- og sosialfeltet. Dette er problematisk, særlig når de foreslåtte justispolitiske virkemidlene ikke er kunnskapsbaserte og står i kontrast til anbefalinger fra både nasjonale og internasjonale fagmiljøer.
Høringen for del 1 ble gjennomført med klare referanser til del 2, inkludert NOU-en Håndheving av mindre narkotikasaker, som foreslår en revurdering av forholdsmessighetsprinsippet i lovverket. Dette paradokset er spesielt bekymringsfullt, ettersom det kan motvirke reformens helse- og sosialpolitiske målsettinger. Regjeringens intensjon om å redusere stigma vil være vanskelig å oppnå dersom de samtidig opprettholder praksiser som forskning viser forsterker stigmatisering og utenforskap. Det er også sterkt stigmatiserende at regjeringen ønsker å endre på forholdsmessighetsprinsippet i straffeloven, men kun for personer som mistenkes å befattes med ulovlige rusmidler.
Preventio oppfordrer til en tydelig kursendring, hvor avkriminalisering og sanksjonsfrie tiltak blir prioritert, noe vi mener vil bedre folkehelsen og styrke innbyggernes rettigheter.
Behovet for tverrfaglighet og helhet
En helhetlig tilnærming til rusfeltet krever tverrfaglig samarbeid som inkluderer sosial-, psykologisk- og medisinfaglig kompetanse. Dette er bredt anerkjent i fagfeltet, og erfaringer fra TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) viser at en slik tilnærming gir bedre behandlingsforløp og øker sjansen for varig bedring. Likevel bærer reformen preg av å være begrenset til helsefaglige perspektiver, og overser viktige sosiale og psykologiske dimensjoner av rusrelaterte utfordringer.
En helhetlig forståelse av helse må favne mer enn selve behandlingsløpet. Boligsituasjon, arbeid, omsorg for barn og sosial deltakelse er avgjørende faktorer for å lykkes med behandling og forebygging. Tiltak som rusmiddelanalysetjenester og brukerrom er positive skritt, men de alene er ikke tilstrekkelige. For å oppnå varig endring må reformen legge til rette for et samspill mellom helse- og sosialpolitikk, med tiltak som adresserer de strukturelle faktorene som opprettholder utenforskap. Dette inkluderer sammensetningen av tverrfaglig kompetanse blant personer som skal jobbe i tjenesenter som er relatert til rusomsorgen og forebyggingsarbeid i primærtjenestene.
Vi ser også at reformen mangler en klar strategi for hvordan kommunene skal ivareta denne tverrfagligheten i praksis. Kommunale ressurser og kapasitet varierer sterkt, og uten øremerkede midler og klare føringer risikerer man å skape større ulikheter i tilbudet. Dette står i kontrast til regjeringens mål om en likeverdig helsetjeneste.
I tillegg til å styrke tverrfagligheten, må reformen også ta høyde for brukerperspektivet. Erfaringene til personer som har levd med rusrelaterte utfordringer, er uvurderlige i utviklingen av tiltak som virkelig treffer behovene. Brukerinvolvering bør derfor være en integrert del av reformens implementering, både på kommunalt og nasjonalt nivå.
Veien videre
Preventio oppfordrer regjeringen til å sikre at reformens intensjoner følges opp med konkrete, realistiske og helhetlige tiltak som styrker folkehelsen og menneskerettighetene. Dette inkluderer:
- En tydelig finansieringsplan med øremerkede midler og nasjonale føringer for å styrke kommunenes evne til å levere helhetlige tjenester.
- Avkriminalisering av rusmiddelbruk til eget bruk, og prioritering av frivillige og sanksjonsfrie tiltak.
- Bedre integrering og tverrfaglig samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenester på alle nivåer i behandlingsløpene.
- En bredere forståelse av helsebegrepet som omfatter hele menneskets livssituasjon.
- Systematisk brukerinvolvering i utviklingen og implementeringen av tiltak.
En reform som ikke ivaretar disse elementene, risikerer å opprettholde dagens fragmenterte system og vil vanskelig oppnå de ønskede resultatene. Reformens intensjoner er gode, men for å lykkes må de følges opp av kunnskapsbaserte og gjennomførbare løsninger som tar hensyn til både enkeltindivider og samfunnets helhetlige behov. Preventio ser frem til å bidra i denne prosessen.
