Preventio takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet for 2026. Vi er en paraplyorganisasjon for aktører i sivilsamfunnet som arbeider på tvers av rus-, psykisk helse-, sosial- og justisfeltet. Våre innspill skal være kunnskapsbaserte, inkluderende og avstigmatiserende, og bygger på erfaringer fra fagfolk, profesjonelle aktører, brukere og pårørende.
De siste årene har regjeringen lansert flere sektorovergripende prosesser – Forebyggings- og behandlingsreformen, Opptrappingsplanen for psykisk helse, Handlingsplan mot overdoser, og reformer innen barnevern og kriminalomsorg. Disse vil forme rus- og psykisk helsefeltet i mange år fremover. Preventio støtter målene om samordning og kunnskapsbasert politikk, men understreker at reformene må bygge på anbefalingene fra norske offentlige rapporter.
Riksrevisjonen, NIM, Sivilombudet og flere ekspertutvalg har påvist alvorlige mangler i tjenestene for mennesker med rus- og psykiske helseproblemer. Dersom slike funn ikke følges opp med reelle prioriteringer og midler, svekkes tilliten til at staten lærer av egne evalueringer. Statsbudsjettet for 2026 bør bli et vendepunkt – der politiske ambisjoner støttes av reelle investeringer i forebygging, behandling og menneskerettighetsforankret praksis.
Preventio legger til grunn at folkehelsearbeid må omfatte både forebygging og skadereduksjon. For oss handler forebygging ikke bare om å redusere rusbruk, men også om å forebygge mot tap av liv, helse og menneskerettigheter. En moderne og menneskerettsforankret ruspolitikk må derfor bygge på en bred forståelse av forebygging, der tiltak som reduserer skade, risiko og stigma er en integrert del av samfunnsoppdraget.
Tilskuddsordninger under kapittel 765
Tilskuddsordningene under kapittel 765 er avgjørende for å opprettholde et sterkt sivilsamfunn. Bevilgningene må speile det ansvaret ideelle aktører har for forebygging, kompetanse og brukermedvirkning.
Paraplyorganisasjoner
Vi er positive til at ordningen videreføres og nominelt økes fra 7 til 12,4 mill. kroner, men økningen finansieres i sin helhet ved at driftstilskuddet til Rådet for psykisk helse avvikles. Det gir ingen reell opptrapping. Preventio har erfart at ordningens rammer har medført kutt. En reell styrking krever en økning til minst 16 mill. kroner, prisjustering og flerårige tilsagn.
Bruker- og pårørendeorganisasjoner
Bevilgningen til bruker- og pårørendearbeid reduseres med 9,5 millioner kroner som følge av at tilskuddet til Pårørendesenteret avvikles. Regjeringen viser til at midlene skal ses i sammenheng med tiltak innen psykisk helse og eldreomsorg, men omdisponeringen innebærer i realiteten et kutt i selve brukerstemmens infrastruktur.
Bruker- og pårørendeorganisasjonene utgjør et fundament i velferdssystemet – de formidler erfaring, fremmer rettigheter og bidrar til å korrigere systemsvikt. Når disse miljøene svekkes økonomisk, reduseres også myndighetenes evne til å få kunnskapsbaserte tilbakemeldinger fra dem som står nærmest konsekvensene av politikken.
Riksrevisjonen har påpekt at brukermedvirkning fortsatt er svakt utviklet i mange deler av helse- og sosialtjenestene. NIM har understreket at reell deltakelse fra sivilsamfunn og pårørende er en forutsetning for å oppfylle retten til helse. Når rammen reduseres, svekkes dermed også Norges evne til å oppfylle sine menneskerettslige forpliktelser etter både Grunnloven § 104 og FNs konvensjoner.
Preventio anbefaler derfor at bevilgningen til bruker- og pårørendearbeid opprettholdes på minimum 2025-nivå justert for inflasjon, og at ordningen videreføres som en egen post atskilt fra prosjekt- og aktivitetsmidler. Dette er avgjørende for å sikre kontinuitet, faglig utvikling og representativ medvirkning i tjenesteutforming og politikk.
Lavterskeltiltak og ideelle aktører
Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til lavterskeltilbud drevet av ideelle organisasjoner. Ordningen er positiv, men kriteriene utelukker i praksis flere utsatte grupper. Aktører som arbeider med mennesker med erfaring fra salg av seksuelle tjenester eller marginaliserte brukere faller ofte utenfor.
Det bør etableres tydeligere retningslinjer som favner bredere målgrupper og sikrer stabil finansiering.
I tillegg bør tilskuddsordningen under kap. 765 post 73, som omfatter helsefremmende arbeid rettet mot særlig utsatte grupper – blant annet personer med erfaring fra salg av seksuelle tjenester og migranter med rusutfordringer – ses i sammenheng med post 72. Ordningene bør samordnes bedre, slik at ingen målgrupper faller mellom ansvarsområder.
Preventio er bekymret for utviklingen i forvaltningens praksis, der Helsedirektoratet i enkelte ordninger har lagt til grunn at tiltak som reduserer skade eller risiko ikke skal være støtteberettiget. Dersom dette blir normen, vil det undergrave regjeringens mål om forebygging av overdoser og redusert rusrelatert dødelighet. En slik praksis er i strid med både nasjonale strategier for folkehelse og de menneskerettslige forpliktelsene Norge har til å beskytte liv og helse.
Stortinget bør derfor tydeliggjøre at skadereduksjon er en del av folkehelsearbeidet, og at tilskuddsordninger må legge til rette for tiltak som forebygger både helseskader, sosiale konsekvenser og menneskerettighetsbrudd. Å utelukke skadereduksjon som finansieringsgrunnlag vil i praksis svekke tilliten mellom myndigheter og de mest utsatte gruppene, og gjøre overdoseforebygging mindre effektivt.
Helhetlig tilskuddsforvaltning
Preventio ser store forskjeller i kriterier og tildelingspraksis mellom direktorater. Dette strider mot myndighetenes mål om rettferdig forvaltning. Vi foreslår at Stortinget ber regjeringen gjennomføre en samlet gjennomgang av statlige tilskudd til ideelle aktører, med felles prinsipper for regelverk og kriterier.
Anbefalinger
- Øk paraplyordningen til minimum 16 mill. kroner, prisjustert og flerårig.
- Oppretthold bevilgningen til bruker- og pårørendeorganisasjoner på minst 2025-nivå.
- Etabler underordning for helsefremmende og skadereduserende lavterskeltiltak.
- Samordn post 72 og 73 slik at ingen utsatte grupper faller utenfor.
- Gjennomfør helhetlig gjennomgang av statlige tilskuddsordninger.
- Tydeliggjør at skadereduksjon er en støtteberettiget del av folkehelsepolitikken.
Kommunalt rusarbeid, lavterskeltilbud og primærhelsetjenesten
Kommunene er førstelinjen i forebygging og behandling. De skal gi hjelp til mennesker som ikke fanges opp av spesialisthelsetjenesten. For at nasjonale reformer skal virke, må kommunene ha stabile rammer, kompetanse og personale.
Regjeringen foreslår å slå sammen og omdisponere tilskudd fra kommunalt rusarbeid til nye samleposter for “psykisk helse og rus”. 44 mill. kroner flyttes inn i en bredere ramme for lavterskeltilbud og FACT-team. Dette svekker den målrettede innsatsen mot rusproblemer, særlig i små kommuner som mister kapasitet til oppfølging og samordning.
Riksrevisjonen har dokumentert store mangler i kommunenes evne til å gi sammenhengende tjenester til personer med ROP-lidelser. Uten økonomisk forutsigbarhet svekkes det lokale arbeidet som forebygger sosial uro og dårligere levekår.
Primærhelsetjenesten står ved et kritisk punkt med mangel på fagfolk, høyt arbeidspress og flere utskrivningsklare pasienter. Statsbudsjettet må styrke primærhelsetjenesten som grunnmur for forebygging og tidlig innsats – med både frie og øremerkede midler.
Anbefalinger
- Gjenopprett særordningen for kommunalt rusarbeid, prisjustert.
- Øremerk midler til tverrfaglige kommunale team.
- Styrk primærhelsetjenesten med målrettede midler til rekruttering og fagutvikling.
Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) og spesialisthelsetjenesten
Tilgang til TSB er avgjørende for å redusere dødelighet og sikre menneskerettighetsforankret helsehjelp. For mange pasienter er døren fortsatt stengt.
Riksrevisjonen (2024) dokumenterte omfattende svikt i tilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet. Tjenestene er geografisk ujevne, samhandlingen med kommunene svikter, og mange faller mellom nivåene. NIM har pekt på at mennesker med ruslidelser har rett til likeverdig helsehjelp, og at barn og unge i praksis mangler TSB-tilbud. De plasseres i barnevernsinstitusjoner uten nødvendig helsefaglig innhold.
Regjeringen viderefører kun styringssignaler om å prioritere ROP-pasienter, uten økonomisk oppfølging. Når sykehusenes bevilgninger øker mindre enn kostnadsveksten, betyr det reelt kutt. Presset på personell og økende kapitalkostnader gjør det umulig å styrke pasienttilbudet uten økte rammer.
Anbefalinger
- Øremerk midler til TSB i alle helseregioner.
- Etabler et nasjonalt TSB-tilbud for barn og unge.
- Sørg for at barn ikke plasseres i institusjoner uten helsefaglig grunnlag.
- Følg opp styringssignaler med tydelige krav og indikatorer.
Overdoseforebyggende arbeid
Overdoser er et alvorlig folkehelse- og rettighetsspørsmål. 2023 var det mest alvorlige overdoseåret i moderne norsk historie – også for alkoholrelaterte dødsfall. Til tross for planer og handlingsprogrammer fortsetter dødeligheten å øke.
Regjeringens nye handlingsplan for overdoseforebygging inneholder få konkrete virkemidler, og i 2026 bevilges bare 14,9 mill. kroner – hvorav om lag 10 mill. til nalokson. Dette står i sterk kontrast til problemets omfang. Innsatsen er fragmentert, og mange kommuner mangler faste rutiner for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser. Riksrevisjonen har vist at personer med høy overdoserisiko ofte ikke fanges opp i overgangene mellom nivåene.
Anbefalinger
- Øk bevilgningen til overdoseforebygging til minst 50 mill. kroner årlig.
- Etabler en nasjonal ordning for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser.
- Sikre fast finansiering av nalokson-tiltak.
- Innfør krav til helseforetak og kommuner om rapportering og oppfølging.
- Integrer overdoseforebygging i folkehelse- og rusreformpolitikken.
Akuttinnsats og beredskap
Akutt- og beredskapstjenestene utgjør samfunnets siste sikkerhetsnett for personer i alvorlige rusrelaterte kriser. Kapasiteten er presset, og helsepersonell håndterer situasjoner uten nok ressurser eller opplæring i skadereduksjon.
Mange kommuner mangler døgnåpne lavterskel- og ettervernstilbud. Personer sendes tilbake til usikre omgivelser etter livreddende behandling uten systematisk oppfølging. Dette er et strukturelt problem som krever investeringer i mennesker, kompetanse og stabile driftsrammer.
Anbefalinger
- Styrk akutt- og beredskapstjenestene med opplæring i skadereduksjon og økt kapasitet.
- Utarbeid nasjonale retningslinjer for oppfølging etter overdoser og rusrelaterte akuttinnleggelser.
- Etabler faste samarbeidsrutiner mellom legevakt, ambulansetjeneste, TSB og kommunale tjenester.
Forebygging, barn og ungdom
Forebygging blant barn og unge er blant de mest lønnsomme investeringene samfunnet kan gjøre. Likevel mangler en samlet og forpliktende satsing. Den varslede “forebyggingspakken” er ikke fulgt opp, og det finnes ingen samordnet plan for tiltak på tvers av sektorer.
Riksrevisjonen har dokumentert at barn og unge med psykiske vansker og rusproblemer ikke får tilstrekkelig hjelp. NIM og ekspertutvalg for barnevern har advart mot uklar ansvarsdeling og manglende koordinering. Regjeringen har ikke fulgt opp anbefalingene med avbøtende tiltak. Tiltakene preges i stedet av justispolitiske virkemidler som er kontrollerende og tvangsbaserte.
Forebygging må forstås som et felles samfunnsansvar som krever samarbeid mellom skole, helse, barnevern, politi, ideell sektor og nærmiljø. Det handler om stabile tjenester og levevilkår som fremmer helse og trygghet.
Anbefalinger
- Etabler en nasjonal forebyggingsplan med forpliktende mål og årlig rapportering.
- Sikre at barn og unge får helsehjelp i TSB og psykisk helsevern, ikke plasseres i barnevern uten faglig begrunnelse.
- Øremerk midler til lokale forebyggingstiltak i samarbeid mellom kommuner og ideell sektor.