Den årlige markeringen av Rusreformdagen 2 juni nærmer seg. Vi ønsker at flest mulig kommer, og her er noen av grunnene til hvorfor dagen er høyaktuell i 2024:
Den Ap-ledede regjeringen har lenge gitt uttrykk for at rusfeltet trenger en reform. Hovedgrunnen til at Ap stemte imot rusreformforslaget – lagt frem av tidligere Helse- og omsorgsminister Bent Høie, var at de mente at det måtte satses mer på behandling. Derfor skulle de presentere sin egen sosialdemokratiske rusreform (forebyggings- og behandlingsreformen). Den skulle komme raskt. De som trengte hjelp skulle få det. Resten skulle straffes.
Hva ble det til?
«Styrkingen» har blant annet bestått i historiske kutt i rusbehandlingen. Opposisjonen har prøvd å stanse nedbyggingen av døgnplasser. Ny Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fortsetter imidlertid med kuttene som planlagt.
På regjeringens hjemmeside står det at arbeidet med Forebyggings- og behandlingsformen startet våren 2022 og at det skulle munne ut i en stortingsmelding i 2023. Vi venter fortsatt, men når den over 2 år gamle artikkelen ikke blitt oppdatert, får man lett inntrykk av at det enda er en lang vei til vi ser noe forslag på bordet.
Etter Riksadvokatens presiseringer om hvilke politiets lovhjemler faktisk er (og har vært mange år før 2021) i mindre alvorlige narkotikasaker for eget bruk, har rettsstaten gradvis korrigerte grunnlovsstridige forbrytelser i myndighetenes navn. Noe fagansvarlig ved Politidirektoratet Bjørn Vandvik uttrykte på arrangementet til RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet, i Arendal 2023 om gode forebyggingsstrategier:
“Politiets syn på bruk og befatning av rusmidler til eget bruk er gått fra å være et straffeanliggende, til å være et helseanliggende.”
Istedenfor å akseptere denne nye virkeligheten og at Norges lover forbyr uforholdsmessige tvangsinngrep mot borgerne, valgte regjeringen istedenfor å nedsette et utvalg som skal utrede hvordan det fortsatt skal være straffbart å bruke rusmidler. Hvilke regjeringen mente var «de» som fortjente straff kontra hjelp, er det fortsatt ingen foruten regjeringen som vet.
Som paraply snakker vi ikke på vegne av alle, men mange. Og den unisone tilbakemeldingen vi har fått fra våre medlemmer og samarbeidspartnere er at rammebetingelsene er mye blitt trangere. Men også handlingsrommet. Dialogen med og involveringen av sivilsamfunnet oppleves av mange som en forverring fra tidligere styrte regjeringer. Mest utilgjengelig har Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl vært, som ikke ønsket å møte relevante aktører som Stiftelsen Rettferd og RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet, i kjølvannet av at det blitt stadfestet systematiske og alvorlige krenkelser på innbyggernes rettigheter, utført av justismyndighetene.
Rusreformdagen 2. juni er like aktuell i 2024 som den var første gang den ble markert i 2021. Kom og marker dagen sammen med oss foran Stortinget på Eidsvolls plass, i fellesskap med arrangører og støttespillere.
Vi ses klokken 15!
