I anledning den internasjonale kvinnedagen ønsker vi å rette søkelyset mot en type problematikk som lenge har vært vedvarende og som fort kan bli oversett: voldsutsatte kvinner som bruker rusmidler. Disse kvinnene befinner seg i en sårbar posisjon, der de ikke bare må håndtere vold i nære relasjoner, men også kjempe mot stigma, diskriminering og utenforskap som ofte kan følge av å bruke rusmidler.
Bakgrunn og funn fra studier
En studie utført av Mälardalens universitet og Länstyrelsen i Västmanland (2021) avdekket alarmerende tall. Mer enn 50% av kvinnene i studien hadde blitt utsatt for vold fra noen de hadde et nært forhold til. Videre hadde hele 40% av kvinnene krevd akutthjelp, og 33% hadde måttet bli innlagt på sykehus etter grov vold. Dette viser at rusbehandling må parallelt inkludere arbeid mot vold og traumabehandling, istedenfor et smalt fokus kun på avhengighet.
Krisesentre og manglende ressurser
I 2021 var det totalt 44 krisesentre i Norge, der kun åtte hadde tilbud for kvinner med kjente utfordringer knyttet til rus. Dette strider mot loven, da alle kommuner skal sørge for at et krisesenter dekker alle behovene til dem som oppsøker dem. Dessverre er det fortsatt en utfordring å gi tilstrekkelig støtte til denne sårbare gruppen, noe som lenge har vært en vedvarende mangel.
Årsaker til mangelfullt tilbud og mulige forbedringer
Det er viktig å beholde samme bevissthet rundt disse tema og utfordringer, større deler av året. Gjennom økt bevissthet kan vi også bli bedre på å agere og utarbeide egnede tiltak som forebygger og samtidig ivaretar person og rettigheter. For å styrke tjenester og tilbud, som for eksempel krisesentrene, er det viktig at særlig tjenesteleddene utvikles sånn at en brukers erfaringer med stigma og diskriminering bedre forstås og kan prioriteres:
- Stigma og diskriminering: mange voldsutsatte kvinner har over tid meldt at de unngår å søke hjelp, enten på grunn av skam eller fordi de kan oppleve å ikke bli tatt på alvor når de oppsøker tjenester.
- Kunnskap og kompetanse: manglende fenomenforståelse kan hemme hjelpen som tilbys i tjenestene. Manglende kunnskap og kultursensitivitet vil kunne føre til at profesjonelle ikke kan gi tilstrekkelig støtte og bistand til målgruppen.
- Finansielle begrensninger: Krisesentre opererer ofte med begrensede økonomiske ressurser. Å tilby spesialisert hjelp for voldsutsatte kvinner med rusproblemer kan være kostbart, og dette kan begrense tilgjengeligheten av slike tjenester.
- Prioritering av andre grupper: Det er viktig at kvinner med utfordringer med rus ikke blir nedprioritert når ressurser skal fordeles mellom personer med ruslidelser og andre.
- Samordning og samarbeid: Manglende samarbeid mellom ulike instanser, som helsevesenet, politiet og krisesentre, kan føre til fragmentert hjelp. Bedre samordning og samarbeid er nødvendig for å gi helhetlig støtte til denne gruppen. Det er viktig at denne innsatsen oppleves som hjelp og ikke straff, for at ikke tjeneste skal videreføre stigma.
